Lave kraftpriser, stabile kraftlinjer og kaldt klima er blant fordelene som gjør at nordiske land kan danke ut konkurrentene i kampen om de kraftkrevende serverparkene.
Nordisk Ministerråd har publisert en ny rapport som anslår datasenter-investeringer i Norden på 20 - 40,2 milliarder kroner i året fram til 2025.
Rapporten ble presentert på konferansen Datacloud Nordic i Danmark, hvor hele det nordiske datasenter-miljøet er samlet denne uken.
– Det er store endringer i markedet. For fem år siden var 5 MW gigantisk - større enn det største datasenteret i Norge. Hvis man kommer med 5 MW i dag, sendes man til «co-location» hos store aktører som Bulk og Digiplex. Rapporten peker på fortsatt vekst i det nordiske datasentermarkedet, sier Benedicte Fasmer Waaler, rådgiver i Invest in Norway, Innovasjon Norges satsing for å trekke utenlandske selskaper til Norge.
- – Sjokkerende, sier IKT Norge: Slutt på lav el-avgift for datasentre som graver etter kryptovaluta
Billig strøm og kaldt klima
I rapporten har konsulentselskapet Cowi snakket med 30 internasjonale eksperter i datasentermarkedet om hva som er viktigst når de velger lokasjon.
Ekspertene ble også bedt om å vurdere de nordiske landene opp mot dagens største datasenter-lokasjoner: Frankfurt, London, Amsterdam, Paris og Dublin (i datasenter-miljøet forkortet til «FLAP-D-regionen»).
Ifølge rapporten er det fem nøkkelfordeler som tilsier at Norden skal få en stor andel av nye datasenteretableringer:
- God tilgang på fornybar energi
- Pålitelig kraftforsyning
- Lave strømpriser
- Politisk stabilitet
- Kort tid fra beslutning om investering til gjennomføring
I tillegg pekes det på at det kalde nordiske klimaet bidrar til å kutte kostnader til strøm og kjøling.
Vi bruker 4 GB data hver i døgnet
– Gigabedrifter som Facebook, Google, Amazon Web Services og Apple har nylig gjort store investeringer i nordiske datasentre. Vår rapport viser at Norden møter alle nøkkelkriteriene for stedsvalg, fra stabil og ren strømforsyning til fiberinfrastruktur i verdensklasse. Dette gir et sterkt grunnlag for investeringer i eksisterende og nye fasiliteter, skriver Jakob Dybdal Christensen, markedssjef i COWI i en pressemelding.
Cowi spår en fortsatt eksplosiv vekst i datamengder i skytjenester, strømming og databehandlingstjenester. COWI anslår at cirka 2.2 milliarder euro har blitt investert i datasenterinitiativer i Norden de siste 12-18 månedene, og spår at tallet kan øke til 4 milliarder euro i året innen fem til sju år.
I dag genererer hver innbygger cirka 4 GB data i døgnet. Dette spås å øke til 72 GB i 2025, noe som vil kreve 80 GW strøm. Rapporten anslår at installert kapasitet i Norden vil øke med 280-580 MW per år.
Basert på fossil energiproduksjon vil slike kraftmengder gi store miljøutfordringer. Også her har Norden en stor fordel, da to tredeler av energiproduksjonen er fornybar og kommer fra vannkraft, biomasse, geothermisk energi og vindkraft.
- Les også: Regjeringen vil bruke 650 millioner for å dempe strømprisen - men NVE avblåser kraftpriskrisen
Mangel på riktig arbeidskraft
Norden siste store fortrinn er digital kunnskap i befolkningen: 90 prosent er internettbrukere, godt utbygget fiberbredbånd og en høy andel IKT-utdannede.
Likevel er arbeidskraft en av Nordens ulemper: Ekspertisen er ikke så lett å få tak i. Rapporten påpeker blant annet en mangel på datasenter-teknikere.
– Norge har et presset arbeidsmarked med lav ledighet. Men dette handler også om hvilken oppfatning intervjuobjektene har, og hva de tror om disse faktorene. Alt er ikke riktig, og må vi jobbe med å endre disse oppfatningene. IKT-Grenland har sammen med Green Mountain og Digiplex tatt initiativ til en fagskole for datasenter-teknikere på Kongsberg, men det vet jo ikke det internasjonale markedet. Det er slikt vi må informere om, sier Waaler i Invest in Norway.
Bedre fiber er underveis
Hittil har det vært en tendens at de store datasentrene har havnet i Danmark og Sverige, i stedet for i Norge.
– Norden oppfattes som en enhet ute i markedet, og vi vet jo ikke hvilke av de nordiske landene som får de arbeidsplassene som spås i rapporten. Men det jobbes godt mange steder i Norge, sier Waaler.
Hun viser til at Lefdal Mines og Green mountain har god vekst, og at Norge har fått internasjonale aktører som amerikansk-eide Digiplex og fransk-eide Basefarm.
– Aktører som Oslo datacenter, Nordavind og Statkraft tilbyr lokasjoner i markedet, og mange regionale initiativ jobber med å gjøre tomter klare. Vi har flere fantastiske prosjekter som kom nedenfra og opp, mens de andre landene fikk store aktører inn til seg, sier Waaler.
– Så hvorfor velger Facebook og Google Danmark foran Norge?
– Vi har ikke hatt ferdige lokasjoner; tomter som var ferdig regulerte med infrastruktur på plass. Det er derfor Statkraft har gått så dypt inn i dette markedet. Det har også vært usikkerhet rundt skatt på verk og bruk, altså om man måtte skatte av serverne. I tillegg har vi ikke hatt god nok fiber. Dette tas tak i nå, sier Waaler.
- Tibber-gründer: Står klar til å å gjøre AMS-målerne smarte. Men nettselskapene somler med å åpne dem (TU Ekstra)
Kan få raskeste fiberrute til Asia
Rapporten sier at Norden har god fiberkapasitet til Storbritannia, sentral-Europa og USA, og det planlegges store fiberoptiske installasjoner for å knytte Norden til Nord-America og Asia.
– Norden ligger nå foran med tanke på interkontinentale installasjoner langs den Polara fiber-ruta. Det innebærer at den raskeste ruta til Asia kan komme til å gå gjennom de nordiske landene i nær fremtid, sier Philip Low, styreleder i IT-analyseselskapet BroadGroup i en pressemelding.
Rapporten trekker også fram i Nordens favør at fiberbredbånd er godt utbygget og at enkelte nordiske land er allerede i ferd med å bygge ut 5G-nettverk. Norden har også kommet langt innen digitalisering og Internet of things (IoT), og rapporten trekker fram at Norden er i stor grad er kontantløse samfunn.
Amsterdam har hatt blackouts
Tilleggsfaktorer aktørene ser på når de skal velge plassering av datasentre er nærhet til internasjonal flyplass, tilgang på landareal, forutsigbar skattepolitikk og lav risiko for naturkatastrofer.
Etter alle disse kriteriene har de nordiske landene fortrinn sammenlignet med FLAP-D-landene. Og ikke minst har Norden «blant de beste kraftnettene i Europa» ifølge rapporten.
– Amsterdam har hatt blackouts. De har 300 MW datasenter, men er ikke større enn Oslo. All deres kraft er gass, de har et presset nett og skal i tillegg takle overgangen til fornybar energi. Alt dette med datasentre skriker etter kraft, sier Waaler.
Norden kan vise til færre strømbrudd i perioden 2002–2016 enn FLAP-D-regionen, noe som gir lavere risiko for driftsforstyrrelser i datasentrene. Mens FLAP-D-landene får 6–16 prosent av strømmen sin fra fossilfrie kilder, er 32–98 prosent av strømforbruket i Norden fra fornybare kilder.
- AMS-gründer: Vil utvikle strømspare-utstyr til huseiere. Dumme smartmålere gjør det vanskeligere (TU Ekstra)
