– Nå har det skjedd mye på kort tid: Det har aldri regnet mer i løpet av ett kvartal i form av energinedbør. Regnet kom til riktig tid, på riktig sted, så de svært høye prisene man var bekymret for, er avblåst, sier Martin Andreas Vik, rådgiver i Energiavdelingen i NVE.
På tross at av juli måned var den tørreste noensinne, begynner norske vannmagasiner nå å nærme seg normalen igjen.
– Vi er nå 9,7 prosentpoeng under medianen. Det virker mye, men om man ser på situasjonen for 4-5 uker siden, er det en radikal forbedring. Det er nå mye mindre sannsynlig at Norge må importere kraft til vinteren. Dermed blir prisen mindre koblet til kull-, gass- og CO2-prisene i Europa, sier Vik.
Han presiserer at det, selv med den lave magasinfyllingen for en måned siden, ikke var noen fare for forsyningssikkerheten i Norge.
- Ekstremsommeren 2018: De største solkraftprodusentene har måttet kaste strøm
Utgjør 160 kroner per husstand
NVE viser til terminprisene på NASDAQ og forventer priser på rundt 40 øre/kWh fram til vårsmeltinga.
– Vi må tilbake til vinteren 2010/2011 for å finne priser på over 40 øre, så det blir en stiv vinterpris. Men påfyllet av vann kom i tide før frosten, så vinterprisen er kraftig redusert i forhold til det man trodde. Tidligere i september hadde Norge spotpriser opp mot 60 øre/kWh, men så kom det overraskende mye nedbør.
Med cirka 1 øre nedgang i elavgiften vil forventet sluttbrukerpris for 2019 gå ned fra 120 til 119 øre/kWh.
– Gjennomsnittsforbruket er 16.000 kWh, så denne nedgangen vil utgjøre cirka 160 kroner for en vanlig husholdning, sier Vik.
- Stadig våtere: DSB advarer: - Styrtregn vil ta liv
Vil ha klimakutt med billig strøm
Likevel: I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bruke 650 millioner på nettopp dette. Det får strømprodusentene til å juble:
– Politikerne har brukt år med lave strømpriser til å øke elavgiften. I år har den rekordtørre sommeren og markedsutviklingen i Europa sendt prisene til værs. Da er det prisverdig at regjeringen tar grep for å dempe avgiftene. Det kommer strømkundene til gode og vil bidra til at Norge kan bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn, sier direktør i kraftprodusentenes bransjeorganisasjon Energi Norge, Oluf Ulseth i en pressemelding.
På telefon modererer han vektleggingen av årets prisnivå:
– Politikk går over tid, og vår vurdering er ikke knyttet til prisutviklingen. Vi mener dette er en riktig og god revers av tidligere avgiftsøkninger. Hovedpoenget er at det åpenbart må hardere lut til for å få ned utslippene, og elektrifisering er det viktigste enkelttiltaket vi kan gjøre. Da må vi ikke skattlegge det vi skal bruke mer av. Dette er et bidrag på veien til å gjøre el mer konkurransedyktig, mener Ulseth.
Han peker på at el-avgiften har økt med 60 prosent de siste ti årene, noe som er mer enn det dobbelte av prisveksten i samme periode.
Statkraft ønsker ikke å kommentere avgiftsendringen, men stiller seg bak Energi Norges pressemelding.
- Lagre energi i hydrogen: En avsidesliggende norsk vindpark har alt EU trenger for å finne ut om det lønner seg (TU Ekstra)
– Kutt i elavgiften rammer grønn energi
En annen del av energibransjen er derimot ikke like positive til lavere elavgift: Norsk Fjernvarme mener at lavere elavgift vil ramme fornybare alternativer til strøm fra kraftnettet.
– Regjeringen straffer med dette alle som driver med gjenbruk av energi i byene og annen fornybar produksjon som avlaster kraftnettet, sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme.
Hun frykter at avgiftslettelsen vil ramme lønnsomheten i energieffektivisering og kunne øke kostnadene i kraftnettet fordi det stimulerer til økt strømforbruk.
– Innen 2025 skal 140 milliarder kroner investeres i kraftnettet; for vedlikehold og for å ta høyde for økt elektrifisering. Økt bruk av elektrisk oppvarming vinterstid vil bidra til å øke effekttoppene i kraftnettet og dermed også kostnadene. Det må folk flest betale gjennom økt nettleie, sier Juhler.
Hun mener regjeringen gjør det vanskeligere for grønne energiløsninger som bioenergi, varmepumper, fjernvarme og energieffektiviseringstiltak, bidrar til å avlaste kraftnettet.
Norsk Fjernvarme påpeker også at Norge har allerede den laveste elavgiften blant de skandinaviske landene.
- Kraftnettet: Fjernvarme kan gjøre plass til hundrevis av elbiler i borettslag (TU Ekstra)
Frykter sløsing
Også Naturvernforbundet frykter at klimaeffekten blir negativ, fordi lavere pris øker det private forbruket.
– Vi synes dette er helt bak mål. Det må bli dyrere å forurense og el-avgiften bør minimum beholdes der den er - og helst økes, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.
– Energi Norge mener at lavere elavgift nettopp vil hjelpe folk å velge elektrisk framfor fossilt?
– Det er en for enkel analyse. Dessverre vet vi at når strøm blir billig, bruker vi den ikke til de smarteste formålene, men til generelt høyere forbruk. Vi sløser mer, rett og slett. Derfor vil jeg utfordre Energi Norge til å i stedet gjøre noe på fossilsiden, som å være med på en økning av CO2-avgiften, i stedet for å kjempe for billigere strøm, sier Lundberg.
- Strømforbruket øker: Skyhøye strømpriser bremser ikke strømforbruket: Mot ny, norsk rekord
Økt skatt på vannkraft
Samtidig som el-avgiften senkes, foreslår regjeringen også å øke grunnrenteskatten på vannkraftproduksjon med 1, 3 prosent til 37 prosent. Siden 2014 er grunnrenteskatten økt med 7 prosentpoeng.
– Med dagens forslag svekkes vannkraften i konkurranse med andre teknologier både i Norge og våre naboland. Konsekvensen kan bli at gamle vannkraftverk ikke blir modernisert og at nye prosjekter legges på is, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til Frifagbevegelse.no.
Regjeringen har selv oppnevnt et ekspertutvalg som det neste året skal vurdere dagens skattesystem for vannkraftproduksjon. Også det internasjonale energibyrået IEA har oppfordret norske myndigheter til å se nærmere på uheldige virkninger av grunnrenteskatten.
- Det står mellom tre forslag: Slik blir de nye nettleieprisene
"En håndsrekning til familier og bedrifter"
– Lavere elavgift er en håndsrekning til familier og bedrifter i en tid med høye kraftpriser. Nær all strømmen vi bruker i Norge er fornybar. Lavere elavgift betyr derfor også lavere avgift på klimavennlig energibruk, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet til TU.
Han peker på at elavgiften er økt med i overkant av 3,5 øre under denne regjeringen, og at dette forslaget vil reversere noe av økningen.
– Avgiftsreduksjonen kan isolert sett bidra til et litt høyere forbruk av kraft i Norge og dermed litt redusert netto eksport av fornybar energi til EU. Men kraftproduksjon er omfattet av EUs kvotesystem. Siden det er et samlet tak på CO2-utslippene i kvotesystemet, vil redusert eksport av elektrisitet fra Norge ikke bidra til å øke de samlede utslippene, skriver Næsje.
