Oslo-lufta er kald denne vårdagen. Snøfillene fyker rundt. I toppen av Oslo Rådhus – i et hjørnekontor i vestre tårn med utsikt mot havn og Aker Brygge – sitter hun med sine rådgivere. Snart skal Lan Marie Nguyen Berg holde et engasjert innlegg om Oslo som Europas miljøhovedstad til et par hundre næringslivsledere.
Hun sier takk da vi gratulerer henne med gårsdagens bursdag. 32 år gammel nå. Og da vi spør om hun bruker bare ett eller begge fornavnene, sier hun at vi kan bruke det vi vil.
– Jeg er født og oppvokst i Oppegård, 200 meter fra grensa til Oslo. Har alltid vært opptatt av det som skjer i samfunnet, noe som sikkert har sammenheng med at jeg hadde engasjerte foreldre. Men jeg begynte tidlig å jobbe. Som 12-åring gikk jeg rundt og leverte aviser for Aftenposten på søndager. Det var hardt tjente 400 kroner i måneden, men det var lærerikt.
Berg blir reservert når vi spør om foreldrene. Hennes mor, Mari Ann Berg, som kommer fra Tvedestrand og faren, Khanh Thanh Nguyen, som kom til Norge fra Vietnam for å få medisinsk behandling som krigsflyktning i 1968.
Mens moren var lærer og SV-engasjert lokalpolitiker, tok faren hovedfag i statsvitenskap og ble seniorrådgiver i Utlendingsdirektoratet. I dag er han pensjonert, men engasjert frivillig medarbeider i Framtiden i våre hender.
– Ville du spurt en mann om det, sier Berg da vi utesker henne om foreldrenes bakgrunn.
– Foreldrene mine er helt fantastiske mennesker, men de siste årene har jeg ofte lurt på om jeg hadde fått så mange spørsmål om deres liv, utdanning og bakgrunn om jeg var en middelaldrende mann.
Hun mener foreldrene eier sin egen historie. Men sier at hun så klart er påvirket av engasjerte og kunnskapsrike foreldre som hun holder nær kontakt med.
– Å ha en far som er oppvokst i et helt annet land under helt andre forhold enn i Norge, gir jo et perspektiv på hvordan vi lever og hvordan vi ønsker at verden skal være. Det har preget meg – akkurat som andre kan være påvirket av foreldre som er vokst opp under andre verdenskrig.
Etter en oppvekst med skole, deltidsjobbing, dans, musikk, taekwondo, basket og engasjement i Norges unge katolikker var Lan Marie Berg ferdig med videregående. Hun hadde tatt en bachelorgrad i utviklingsstudier og jobbet i Utlendingsdirektoratet.
- Ja til klimaskulk: Det er bare å venne seg til trøkket fra barn og unge i klimasaken
Klimatoppmøte
Men så fikk hun som medlem av ungdomsorganisasjonen Spire delta på klimatoppmøtet i København i 2009.
– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet og at folk i fattige land skal ha muligheter til å leve trygge og gode liv. Men i løpet av studiene forsto jeg at det ikke ville skje, på grunn av klimaendringene.
De vil reversere utviklingen. Og det som er så urettferdig med klimaendringer, er at det er vi som er rike som har bidratt mest til endringene, mens det er de fattige, som har bidratt minst, som rammes hardest. Disse er også mest sårbare, de som lever fra hånd til munn. I opptakten til København-toppmøtet forsto jeg at det var her dette måtte skje.
Berg fikk være med inn i forhandlingene sammen med tusenvis andre ungdommer. Alle var optimistiske, men forhandlingene krasjet fordi verdens toppledere ikke hadde skaffet seg noe mandat fra sine egne land til å bli enige om en avtale.
– Heller ikke Norge hadde gjort hjemmeleksa si, sier hun.
Desillusjonert og skuffet måtte Lan Marie Berg reise hjem, men engasjementet for å gjøre noe med miljøet hadde for alvor blitt styrket i hennes opplevelse av statsledernes handlingslammelse.
– Jeg reiste til en øystat som heter Tuvalu i Stillehavet. Den er svært utsatt for havstigning. Der opplevde jeg en av landets alvorligste tørkeperioder. Avlingene sviktet, og det var ikke vann å drikke. Mange ble rammet av mage- og tarmsykdommer på grunn av forurensning og hudsykdommer fordi de ikke fikk vasket seg.
Fra Tuvalu blogget Berg om sine opplevelser. Etter et halvt år var hun tilbake på universitetet i Oslo for å ta en mastergrad ved Senter for utvikling og miljø. Research til denne ble gjort under et opphold i landsbyen Ikisaya i Kenya for å se hvordan solenergi kan bidra til utvikling i et fattig område.
– 70 prosent av befolkningen har ikke tilgang til strøm. Og de fleste av disse bor på landsbygda. Dette var tredje gangen avlingene sviktet. Husdyrene måtte selges unna, og det er jo selve banken for de fattigste. Mange hadde ikke råd til å sende barna sine på skole. Noen av kvinnene måtte prostituere seg for en brødbit. De fleste levde for under en dollar om dagen.
- LO og Norsk Industri: Går sammen om å kreve klimakutt
Ble politiker
Lan Marie Berg fulgte solcelleprosjektet noen måneder etter at det var installert. Hun fikk se hvor avhengig et samfunn er av strøm. Med lys og mobiltelefon ble det mulig å lage håndarbeid og ting de kunne selge på kvelden. Barna fikk gjort mer lekser. Men dette var ikke et solkraftprosjekt med kabler ut til folk. Solkraften ga bare strøm til en ladestasjon midt i byen.
– For 20 shilling i måneden kunne de leie en lampe for å få lys og lade mobiltelefoner som er viktig for å gjøre avtaler om handel. Eller se TV. Dette gir tross alt et vindu inn til verden, og en modernitet om man ikke har råd til å installere solceller selv på taket. Men en viktig del av oppgaven min var også å få fram at mange av de fattigste ikke fikk tilgang på strøm.
Etter utdanningen fikk Berg jobb som forskningsassistent i Cicero Senter for klimaforskning.
Men allerede sommeren 2014 ble hun så engasjert i Miljøpartiet De Grønne (MDG) at hun i løpet av kort tid ble partiets førstekandidat i Oslo til lokalvalget i 2015.
– Jeg hadde jo vært engasjert i miljøbevegelsen i mange år, og MDG stilte de kravene jeg selv ønsket å stille til politikken. Jeg visste at vi ville ha en stor mulighet til å realisere partiets mål i Oslo hvor mange lenge har ønsket politiske tiltak for å redusere luftforurensningen for eksempel.
Lan Marie Berg fikk rett. MDG fikk hele 8,1 prosent av stemmene, og gikk fra en til fem bystyrerepresentanter. Partiet kom på vippen og byrådsleder Raymond Johansen måtte ta MDG med i byrådet for å få flertall.
– Vi har faktisk lyktes godt med det grønne skiftet i Oslo. For å gjøre noe med klimaendringene er det selvfølgelig viktig med nasjonale mål, men enda viktigere er det å ha lokale målsettinger. I Oslo forteller målinger at 63 prosent av innbyggerne mener det er viktig å nå klimamålene.
Berg viser til salget av privatbiler. Andelen elbiler og hybrider var ca. 60 prosent i Oslo i fjor. I januar var det ca. 50 prosent av de som kjøpte ny bil, som kjøpte elbil.
- Teknologi i seneste laget: Vil vi kunne løse problemene før naturen dør?
Utsatt for sjikane
Lan Marie Berg er blitt skyteskive for mange sinte innbyggere som er imot planene om et bilfritt sentrum. Denne målsettingen har forøvrig ikke Berg lenger hovedansvaret for – det ligger nå under byråd for byutvikling. Men dette handler jo primært om samferdsel, så planer om nye gågater og sykkelveier ligger også på Bergs bord. Hun viser til at innbyggerne faktisk ønsker færre biler i sentrum.
Alle skjellsordene som Lan Marie Berg utsettes for på sosiale medier, kan hun tåle. Da sjikanen gikk over til grove trusler, reagerte hennes arbeidsgiver. Oslo kommune gikk til politianmeldelse slik at politiet kunne etterforske truslene og vurdere sikkerhetstiltak.
Da Berg og hennes ektemann, MDG-politiker Eivind Trædal, i fjor høst på sosiale medier annonserte sin gladmelding om at de ventet barn til våren, ble kommentarene så grove at store deler av det politiske Norge gikk ut med sin støtte til paret.
Nå kommer folk bort til meg for å takke for de løsningene vi har fått til.
Selv ønsker ikke Berg å kommentere sjikanen. Det er altfor mange medier som er mer opptatt av den enn jobben hun gjør. Gradvis har også kritikken endret seg.
– Nå kommer folk bort til meg for å takke for de løsningene vi har fått til. Det er det som er viktig. Men jeg er litt redd for at netthetsen kan skremme bort folk fra å bli politisk aktive.
Høydepunktet i Lan Marie Bergs politiske karriere så langt, er kåringen av Oslo som Europas miljøhovedstad i 2019. Det er å regne som et slags «Grand Prix» for miljøet i EU. Og Oslo har søkt to ganger før uten å nå opp. Gjennom hele året vil det bli over 300 arrangementer. Byrådet har knyttet til seg et stort antall partnere som vil bidra med miljøvennlige løsninger. Blant annet Tekna som vil markere verdien av teknologikompetanse.
– Denne kåringen er viktig internasjonalt. Vi får masse henvendelser fra andre byer som vil vite hva vi har fått til. Og jeg pleier å si at det er fem årsaker.
- Vi har satt tydelige mål for at Oslo skal ha nullutslipp innen 2030. Vi kan gjerne diskutere hvordan vi skal kutte, men ikke om vi skal kutte.
- Vi har implementert et klimabudsjett i alt det vi gjør. Vi teller CO2-utslipp som vi teller penger. Alt vi gjør blir rapportert tre ganger i året. Jeg ble invitert til et møte i FNs klimapanel for å snakke om dette fordi de ønsker at flere skal begynne med slik rapportering.
- For det tredje bruker vi innkjøpsmakten vår ved å stille miljøkrav til alle anbud.
- For det fjerde lager vi enkle løsninger for å velge miljøvennlig.
- Den femte grunnen er fangst og lagring av CO2 ved gjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Der må vi først avvente pilotprosjektet og regjeringens beslutning om å gjøre dette i full skala.
Måtte rydde opp
Lan Marie Berg fikk den verst tenkelige start på sin karriere som heltidspolitiker. Det forrige byrådet hadde gitt renovasjonskontrakten til det private selskapet Veireno. Men etter noen måneder som byråd fikk Berg ansvaret for å rydde opp i et helsefarlig søppelberg og en rekke brudd på arbeidsmiljøloven.
– Det var jo en veldig alvorlig sak på et samfunnskritisk område. Vi var bundet til en kontrakt med en verdi på en halv milliard kroner. Jeg er glad vi fikk løst dette ved at kommunen overtok ansvaret for søppelhentingen fra en helt useriøs aktør, og gjenopprettet gode arbeidsforhold. Denne saken er en lærepenge når det gjelder risiko i store kontrakter. Vi har nå tatt dette inn i regler og krav for anskaffelser i kommunen.
Berg og byrådet har et mål om å ha fossilfri sone innenfor Ring 3 innen 2024. Det er lettere sagt enn gjort når det også skal omfatte varetransport, tungtransport og anleggsmaskiner.
– Dette sto også i Østmarka-erklæringen. Detaljene om hvordan dette skal implementeres utredes nå av faginstanser. Noen mente det var litt science fiction med fossilfrie anleggsplasser, men Omsorgsbygg gikk foran og viste at det går an. I 2019 skal vi ha tre utslippsfrie anleggsplasser; på Ruseløkka skole, i Olav Vs gate og i en barnehage. Nylig var jeg på overleveringen av den første serieproduserte elektriske gravemaskinen til Veidekke. Det fantastiske var at denne var bygget om av Pon Equipment på Gjelleråsen i samarbeid med produsenten Caterpillar, og at norsk teknologi kan bli eksportert til et stort marked i utlandet.
– Hva skjedde med planene om å kreve gebyr for tungtransport gjennom Oslo?
– Framskrivningene for luftkvaliteten viser at det ikke var nødvendig å innføre nå, bl.a. fordi omstillingen går fort, slik at de fleste lastebiler allerede kjører med renseteknologien Euro 6B Biogass er også helt nødvendig i en overgangsfase.
– Hvorfor klarer dere ikke å oppfylle målet om 50 prosent utslippskutt i 2020?
– Siden Klemetsrud-anlegget ennå ikke har fått etablert CCS, er utslippsmålet for 2020 nå satt til 36 prosent reduksjon. Det var statens beslutning å utsette CCS-beslutningen. Dette var det også tatt forbehold om i erklæringen. Målene for de andre sektorene som transport og oppvarming, har vi ligget an til å nå. Men utslippstallene kommer veldig forsinket fra staten, og vi er spente på de nye tallene for utslippene i 2017 som kommer i løpet av mars.
– Nye satser i bompengeringen har heller ikke gitt den ønskede effekten?
– Nei, men det har uansett hatt en stor effekt. Det har gitt en stor nedgang i biltrafikken innenfor bomringen. Salget av dieselbiler stuper i Oslo sammenliknet med ellers i landet. Vi gir støtte til 20.000 nye ladepunkter i borettslagene, og luftkvaliteten er blitt bedre. For første gang siden 2010 lå vi under de lovpålagte grenseverdiene for luftforurensning i 2018. Det skyldes både værforholdene og tiltakene.
– Hvordan ser du på at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sa nei til en begrenset utbygging av E18?
– Det er ganske uvanlig at Stortinget og statsråden går mot lokale vedtak. Vi fikk jo gjennom det vi lovte; at vi ikke skulle ha kapasitetsøkning inn mot Oslo. Men det er trist at såkalte miljøpartier som Venstre og KrF har bidratt til å grønnvaske et så dårlig prosjekt. Oslopakke 3 og 40 milliarder til E18 skal brukes på en vei som ikke er moderne, og ikke passer inn i byutviklingen.
– Men fremdeles opplever mange at det er livsfarlig å sykle i Oslo sentrum?
– Enig, så vi må gjøre det tryggere å sykle i byen. Det kommer mange nye sykkelveier i løpet av året.
Jeg hadde aldri drømt om å bli politiker, men nå har jeg den beste jobben i verden.
– Sykler du fortsatt?
– Ja, men nå som jeg er gravid, har jeg fått meg elsykkel som ikke krever så stor lungekapasitet.
Lan Marie Berg skal bli mamma i mai. Men allerede i god tid før kommunevalget 9. september planlegger hun å være tilbake for å drive valgkamp.
– Jeg hadde aldri drømt om å bli politiker, men nå har jeg den beste jobben i verden. Det er så inspirerende å være med på å endre Oslo.
- Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten
