Anleggsbransjen har en svært lang veg foran seg for å reduserere klimautslippene.
– En del av bransjens problem er at det er kjempestor aktivitet og mye å gjøre, mens vi får økende krav til reduserte utslipp, sa Gunnes, som kunne vise fram flere illustrasjoner på hvor dårlig det står til.
Ligger dårlig an i forhold til Sverige
– Generelt ligger Norge dårlig an med reduksjon av klimautslipp, sammenlignet med for eksempel Sverige. Det har entreprenørene vansker med å ta inn over seg, fortalte han.
– Men: Reduksjonen i utslipp er ikke noe som bare anleggsbransjen skal jobbe med. Det er et spleiselag for alle deler av samfunnet, sa han.
– Det er en lang veg å gå når det gjelder maskinbruk. Grønnere maskiner er dyrere, og medlemmene er usikre på om de vil starte i 20 minusgrader, for eksempel. Og det er stor skepsis til store anleggsmaskiner med elektrisk drift, ifølge Gunnes.
Må påby biodrivstoff
– Redningsplanken er i og for seg biodrivstoff. Her har det skjedd en del. Men det er dyrt drivstoff. Vil Statens vegvesen ha nedgang i utslippet, så må etatene påby biodrivstoff, for eksempel. Hvis Vegvesenet pålegger alle entreprenører å bruke den typen drivstoff, og deretter sjekker at det etterleves, da er det like konkurransevikår, og det er helt fair, sa han, og føyde til at hans egen organisasjon samt andre som EBA har et ansvar for å drive dette spørsmålet framover.
– Bruk av flåtestyring har hatt en viss effekt. Men når vi ser at det som finnes av elektrisk hyllevare er små anleggsmaskiner på mellom ett og fire tonn, så holder ikke det. Mange ledere i bransjen ser på store elektriske gravemaskiner, som for eksempel Cats nye graver, som en kostnadsdriver og har ikke særlig tro på den. Det er en stor utfordring for bransjen, sa Gunnes.
