Årsaken er stigende etterspørsel etter elektrisk kraft, spesielt i store land som Kina og India, hvor kraftbehovet dekkes av kullkraft.
Også USA er på vei inn i en energikrise. Et av de tiltakene president Bush gjennomfører for å unngå kollaps i den amerikanske energiforsyningen, er å oppgradere og videreutvikle landets kulkraftverk.
Økningen i energiforbruket er beregnet til to prosent årlig. I forhold til dagens utslipp av CO2 vil utslippene i løpet av perioden øke med 60 prosent. Ombygging av kraftverkene med bruk av naturgass i stedet for kull reduserer CO2-utslippene med 1,7 prosent frem til 2010. Å forlenge driften ved atomkraftverkene kan redusere utslippene med 3,2 prosent, mens utnyttelse av kombikraftverkene kan gi ytterligere én prosent reduksjon.
Uansett er ikke dette tiltak som monner, fordi det er i i-landene slike tiltak kan gjennomføres. Både økende velstand og befolkningseksplosjonen sørger for økt etterspørsel i u-landene.
I Norge raser en debatt om gasskraftverk. Noen politikere ser ut til å tro at CO2-frie gasskraftverk ligger like om hjørnet. Løsningen skal dale ned som manna fra himmelen. Dette er å tro på julenissen.
Ethvert lite bidrag i å redusere utslippene må hilses velkommen. Å sette krav til at gasskraftverkene må bygges med renest mulig teknologi, er selvsagt. I tillegg må det settes krav til at fremtidige løsninger for CO2-fjerning må få plass på anlegget.
Norges potensial ligger i å utvikle renseteknologi, og i de store deponeringsmulighetene i nordsjøreservoarene.
Teknologi for CO2-rensing fra kraftverk med fossile brensler kan bli en ny norsk eksportvare dersom myndighetene setter fornuftige krav, og hvis tilstrekkelig med forskningsmidler blir stilt til rådighet.
