Forsvaret skal få 16,5 milliarder kroner mer å rutte med i året i 2028 enn de har i dag.
Det var hovedbudskapet fra statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da de fredag la fram regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren.
Likevel innebærer denne planen at Forsvaret framover vil ligge godt under det Forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd (FMR) for et halvt år siden definerte som et minimumsnivå.
De viktigste manglene er at regjeringen de kommende fire årene verken legger opp til å erstatte tapet av fregatten KNM «Helge Ingstad» eller å erstatte de aldrende Bell 412-helikoptrene. I tillegg avslørte statsministeren at de kommende ubåtene kan være enda mer forsinket enn det som hittil har vært offentlig kjent.
Mulig «Helge Ingstad»-erstatter: Tyskland bestiller fire fregatter fra nederlandsk verft
Ny fartøystruktur
Forsvarssjefens forslag med laveste ambisjonsnivå vektla operative avdelinger med hurtig reaksjonsevne og tilstrekkelig utholdenhet, mer personell og vedlikehold, styrket evne til mottak av allierte forsterkninger og evne til å operere i cyberdomenet.
På noen områder blir han hørt: Brigade Nord øker med en mekanisert bataljon til fire bataljoner. Det skal anskaffes nye stridsvogner som fra 2025 kan begynne å erstatte dagens Leopard 2A4, mens anskaffelsen av langtrekkende presisjonsvåpen til Hæren framskyndes fra 2028 til 2026. Regjeringen foreslår også å gradvis øke bemanningen i Forsvaret.
På andre sentrale områder vil regjeringen avvente ytterligere planlegging. Når det gjelder fregattvåpenet, som i dag teller fire fartøy i Fridtjof Nansen-klassen, ba FMR om minst to nye skip – helst fire. Regjeringen gjentar at de skal erstatte evnen som KNM Helge Ingstad utgjorde, men vil avvente en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret fra 2030 som de nå skal starte planleggingen av. Kystkorvettene i Skjold-klassen levetidsforlenges fram til da.
Også 18 nye middelstunge transporthelikoptre til erstatning for dagens Bell 412 må spesialstyrkene og resten av Forsvaret vente på. Regjeringen foreslår å starte arbeidet med å anskaffe nye helikoptre først etter 2024.
Det samme gjelder langtrekkende luftvern, der FMR ba om tre enheter som alle kan forsvare Norge mot ballistiske missiler. Her heter det kun at dette planlegges på lengre sikt. I stedet nevnes allerede pågående oppgraderinger av Nasams III og kampluftvern.
Når det gjelder Luftforsvaret, understreker regjeringen at innfasing av nye systemer vil ha prioritet framover. Da snakker vi om kampflyene F-35A, som vi om noen dager har 25 av, overvåkingsflyene P-8 Poseidon, som kommer om to år, fregatthelikoptrene NH90 og redningshelikoptrene AW101.
FMR ønsket helst ytterligere ti maritime helikoptre til Kystvakten, tre ekstra helikoptre til Hæren, et ekstra C-130J transportfly, et ekstra P-8 Poseidon overvåkingsfly, flere timer til A330 MRTT tankfly, samt fire AW101 i kampversjon (csar), men dette er ikke å finne i regjeringens langtidsplan.
Ubåter sent på 2020-tallet
Forsvarssjefen har også bedt om en ekstra ubåt i 212CD-klassen i tillegg til de fire som er i ferd med å bestilles fra det tyske verftet tkMS og som skal erstatte Ula-klassen.
Det har ikke regjeringen lyttet til. Tvert imot kan det virke som at ubåtprosjektet er blitt ytterligere forsinket. Erna Solberg sa på pressekonferansen fredag at Norge tidligst kan få den første nye ubåten i 2028–2029. Det er senere enn det som tidligere er kommunisert offentlig.
Da Norge og Tyskland i 2017 gikk sammen om å anskaffe nye, felles ubåter, ble det planlagt at leveransen skulle starte i 2026. Det har allerede vært kjent at dette ikke ville gå, fordi verftet ikke har klart å komme med et tilbud som har tilfredsstilt de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene.
.png){kind=logo}
– Det planlegges å innføre fire nye ubåter fra slutten av 2020-tallet. Det er behov for å utrede hvordan den teknologiske og konseptuelle utviklingen får konsekvenser for ny fartøysstruktur som skal erstatte dagens overflatekampfartøyer og ivareta en vedvarende operativ evne etter 2030, heter det i langtidsplanen.
Den nye fartøystrukturen fra 2030 sammenfaller med da Forsvaret selv vurderer at det tidligst er mulig å få nye fregatter. Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det ikke lenger mulig å anskaffe fregatter med Nansen-designet, slik at det må anskaffes fartøy i en ny fregattklasse.
Å drifte to klasser parallelt vil være krevende, og i FMR anbefales det å etablere et samarbeid med en sentral alliert nasjon, både med tanke på anskaffelse, drift, vedlikehold og videre oppgraderinger i et levetidsperspektiv. Å handle fra en eksisterende produksjonslinje vil redusere tid og kostnader, men selv med en slik tilnærming vurderer forsvarssjefen at nye fregatter tidligst vil nå operativ status rundt 2030.
Japan dykker med litium-ionbatterier – Norge er usikre på om teknologien er moden nok for ubåt
Prioriterer forsvar
– Langtidsplanen vi la fram for fire år siden var historisk taktskifte i satsingen på Forsvaret. Vi må ikke falle tilbake til gamle synder der vi har en forsvarsstruktur som ikke er finansiert. Vi fortsetter satsingen i samme takt, selv om vi vet at det kan bli økonomisk strammere tider framover. Det betyr at det blir en enda sterkere forsvarsprioritering, sa Solberg på framleggelsen.
Bakke-Jensen påpekte at Norge og våre allierte står overfor et alvorligere trusselbilde nå enn ved forrige langtidsplan. Han sa at vi må ta høyde for at den negative utviklinga i våre nærområder kan fortsette, og at det er utfordrende å balansere avskrekking opp mot beroligelse.
Når det gjelder forskjellene i det regjeringen legger opp til, kontra det Forsvaret selv mener er nødvendig for å møte disse truslene, sa han blant annet at de har et bredere perspektiv enn de rent fagmilitære. Samtidig bekreftet han at de har måttet gjøre prioriteringer her som ellers.
Slik det er lagt opp i planen med den gradvise budsjettøkningen, ville Nato-målet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt bli oppnådd i 2028. Men slik BNP-prognosene ser ut nå, kan det godt skje at dette målet oppnås tidligere enn det politikerne så da planen ble spikret før koronakrisa.
Avtroppende kystvaktsjef ber Stortinget om å skrote NH90-helikoptrene
