BaneTeles nett er møysommelig bygget opp gjennom mange år av Jernbaneverket langs landets jernbanestrekninger, primært for å dekke egne behov for kommunikasjon.
Fiberoptikken har helt fra de første kablene ble lagt kunnet by på meget stor overføringskapasitet. Og denne er mangedoblet det siste tiåret takket være ny teknologi. Kapasiteten har hele tiden vært mange ganger større enn Jernbaneverkets egne behov. Og med ny teknologi, er overskuddskapasiteten bare økt og økt.
Dermed ble BaneTele etablert i 1995 som eget selskap med det formål å selge denne overkapasiteten til høystbydende og i konkurranse med Telenor.
Staten mot Staten
Problemet var at begge selskapene var 100 prosent kontrollert av Staten. BaneTeles nett var på det tidspunkt også begrenset til jernbanestrekningene.
Dette bildet endret seg i 2001. Den gang fikk daværende BaneTele-direktør Trygve Tamburstuen klarsignal fra samferdselsminister Torild Skogsholm for å kjøpe fibernettet fra Enitels konkursbo.
Dermed ble nettet faktisk riksdekkende og teknologisk et godt alternativ til Telenors nett.
Hva gjør vi?
Men kjøpet skapte bruduljer, og Skogsholm fikk på pukkelen fra Riksrevisjonen for manglende styring av BaneTele. Siden er eierskapet overført fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet.
Men uavhengig av departement, spørsmålet har hele tiden vært det samme: Hva skal vi gjøre med BaneTele?.
Vanskelig spørsmål
Og dette er tydeligvis et spørsmål det ikke har vært lett å finne et svar på. Det har tatt mange år.
Og det har vært like vanskelig uansett hvilke grupperinger som har sittet i regjeringsposisjon.
Sendrektigheten har også ført til frustrasjoner i selskapet. I et TU-intervju i fjor høst sa daværende direktør Mathias Peter i BaneTele at en avklaring av eierspørsmål og videre finansiering av selskapet måtte komme snarest for å få full kommersiell nytte av selskapets investeringer i tredje generasjons DSL-teknologi.
Like etter var det duket for regjeringsskifte og prosessen ble satt i krabbegir. Om det var i frustrasjon, skal være usagt, men faktum er at Peter i mellomtiden har funnet det mer attraktivt å gå i tospann med Nadir Nalbant i hans nye teleselskap. Antagelig er beslutningsprosessene vesentlig kortere der.
Mot målet
Selv i krabbegir nærmer man seg etter hvert mål. Skal man tro de siste dagers oppslag i Dagens Næringsliv, heter målet Bredbåndsalliansen.
Næringsminister Odd Eriksen skal ifølge avisen ha inngått eksklusive forhandlinger med det energiverkeide selskapet med tidligere Telenor-topper Tormod Hermansen og Stig Herbern som henholdsvis styreformann og administrerende direktør om salg av femti prosent av BaneTele.
Ifølge samme avis skjer dette til tross for at både Ventelo og Hafslund skal ha vært villige til å betale en høyere pris, og på tvers av rådgiveres og styrets anbefalinger.
Sabelrasling
Slikt blir det selvsagt bråk av. Hva utfallet blir, er ennå ikke klart. Men det strømmer inn fordømmende innspill fra øst og vest, det trues med ESA-domstolen og det mumles om politisk kokkelimonke.
Uansett utfall; innspillende er av en slik art at næringsministeren ikke kan se bort fra dem.
Hva blir så resultatet av det? I alle fall at prosessen vil bli ytterligere forsinket.
Det er godt nytt for Telenor, men ikke for BaneTele.
