Det var i 2010 at Foreningen Asfalt og Veiservice (i dag en del av EBA) etablerte prosjektet LTA 2011 (LavTemperaturAsfalt). Økt oppmerksomhet på bitumenrøyk og en mulig negativ effekt på asfaltarbeidernes helse, gjorde at asfaltentreprenørene ønsket å se nærmere på ulike teknikker for å produsere asfalt ved lavere temperatur.
Tidligere studier hadde vist at reduksjon av produksjonstemperatur for asfalt gir redusert eksponeringen for bitumenrøyk.
En teknikk for å produsere asfalt ved lavere temperatur, som ble presentert av Shell og Kolo Veidekke allerede i 2000 og benyttet i Norge i perioden 2001-2004, viste reduksjon i både røyk og damp. Også fra utlandet var produksjon av asfalt ved redusert temperatur et velkjent fenomen.
11 teststrekninger ga grunnlaget for konklusjonene
Roar Telle fra Veiteknisk Institutt har vært innleid som prosjektleder for LTA 2011. Han forteller at utgangspunktet for prosjektet var å kartlegge asfaltarbeidernes eksponering for asfaltrøyken, en vinkling som ikke minst Arbeidstilsynet også fattet interesse for.
– Men det viste seg at det ikke var påvist noen skader eller plager som følge av røyeksponering, tvert imot var hovedproblemet for mange asfaltarbeidere belastningsskader. Samtidig stilte Statens vegvesen spørsmål om hva som ville skje med kvaliteten og slitestyrken for asfalten. Derfor ble områdene røykeksponering, belastningsskader og kvaliteten på asfalten plukket ut som områder med behov for nærmere kartlegging, forteller Telle.
Totalt 11 forsøksstrekninger ble i løpet av prosjektperioden 2011-2017 etablert av de fem asfaltentreprenørerene som deltok.
Det ble lagt en ordinær asfalt som referansestrekning, samt en med lavtemperarasfalt produsert med 30 grader lavere temperatur enn produksjonsrespeten for den ordninære asfalten tilsa.
Temperaturreduksjon på 30 grader ga 75 prosent mindre utslipp
Normal produksjonstemperatur for asfalt ligger på mellom 150 og 180 grader. Når temperaturen på asfalt senkes, ligger den største utfordringen i å opprettholde bearbeidbarheten til asfaltmassen.
Metodene som er brukt har enten vært såkalt skumming av bitumen, tilsetting av kjemikalier som ikke endrer bindemiddelets viskositet, og kjemikalier som modifiserer bindemidlet (blant annet voks).
Eller en kombinasjon av disse teknikkene.
Effekten ved temperaturreduksjon er imdlertid formidabel. For hver gang man går ned 15 grader i produksjonstemperatur, halveres utslippene av bitumenrøyk. En nedgang i produksjonstemperatur på 30 grader, slik det er gjort på de 11 LTA-strekningene, har dermed redusert røyutslippene med hele 75 prosent.
– Man trenger faktisk ikke måleutstyr for å se forskjellen sammenlignet med vanlig asfaltlegging. Med lavtemp-asfalt er det nesten ikke røyk å se fra screeden på utleggeren, fortelle Roar Telle.
Slik oppsummeres resultatene
Samarbeidsprosjekt har vært ledet av EBA med deltakelse fra EBAs asfaltmedlemmer, Statens vegvesen, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Nynas, Veiteknisk Institutt og LO (kontaktutvalget for asfaltarbeidere).
Når prosjektet nå avsluttes, oppsummeres resultatene på denne måten:
Kjemisk arbeidsmiljø: Studien viser at eksponeringen for asfaltrøyk/-damp er lavere ved utlegging av lavtemperaturasfalt sammenlignet med varmasfalt, mens det ikke ble funnet noen forskjell i eksponeringen for aminer.
Mekanisk belastning: Studien viser dermed ingen forskjell i mekanisk belastning ved håndlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt, men antall forsøk som ble utført var noe begrenset.
Asfaltkvalitet: Det ble utført mange målinger av ulike egenskaper for asfaltmassen og utlagt asfaltdekke under og etter utførelse i 2011, tilstandsmålinger hvert år i fem år og på borkjerner uttatt på vei i 2017. Alle målinger viser at lavtemperaturasfalt og referansen har samme kvalitet og dekkelevetid. Det ble i 2012 og 2013 utført oppfølgingsforsøk med polymermodifisert bitumen (PMB) som viser at lavtemperaturasfalt og referansen har samme kvalitet og dekkelevetid.
Kraftig volumvekst for lavtemp-asfalt
Da LTA-prosjektet ble etablert i 2011 var produksjonen av lavtemperaturasfalt så godt som lik null. Men omfattende informasjonsarbeid, en gulrot for entreprenørene om redusert energiforbruk ved asfaltfabrikkene, og ikke minst at Statens vegvesen i årene 2013 - 2015 la inn bonus i kontraktene ved bruk av lavtemperaturasfalt, har gitt en kraftig vekst i volumet.
I 2017 ble det produsert 869 000 tonn. I år ligger man an til å få et volum på rundt 1,5 millioner tonn, eller tilsvarende 20 prosent av totalvolumet av asfalt i Norge.
Litt dyrere - men bedre for alle
Avdelingsleder Arne Aakre i EBA, som organiserer landets asfaltprodusenter, er imidlertid sikker på at dette bare er starten:
– Vi har sammen med asfaltprodusentene satt oss ambisiøse mål. De går ut på at vi innen 2020 skal ha en andel på 40 prosent av totalproduksjonen som LTA, og 100 prosent innen 2050. At vi er såpass offensive er blitt lagt merke til ut i Europa, forteller Aakre som tror Norge er alene med en såpass ambisiøs målsetting.
– Men skal vi få dette til, så krever det både vilje og innsats fra entreprenørene. Samtidig må Statens vegvesen, som landets største bestiller av asfalt, bidra på sin side. Først og fremst ved å ha LTA som den foretrukne asfaltttypen i sine konkurransegrunnlag, og eventuelt begrunne hvorfor LTA ikke velges som løsning. Men også ved å ta bort konkurranseulemper, som for eksempel å ikke kreve ekstra amintilsetning ved bruk av LTA.
Arne Aakre forteller at LTA i dag er litt dyrere å produsere enn vanlig asfalt. Det skyldes først og fremst at metoden betyr redusert kapasitet for fabrikkene, økt bruk av aminer, samt økt behov for tørking av tilslaget. Han anslår at merkostnaden utgjør et par kroner tonnet.
LES OGSÅ: Asfaltarbeider er årets lærling i Veidekke
LES OGSÅ: 2018 ser ut til å bli det nest beste asfalt-året noensinne
