Selskapet har selv utviklet et omfattende datafangstsystem som dekker viktige råvarer, ulike former for energi, produksjonsstatus, maskiner og utstyr, og ikke minst, kroner og øre for hver produserte enhet.
Gir vitale nøkkeltall
IKT-sjef Waldemar Zieba forteller at datafangstsystemet danner grunnlag for automatisk nøkkeltallrapportering. Etter at manuelle registreringer, målere og maskiner har sendt siste nytt til selskapets informasjonssystem, kverner det gjennom dataene og serverer rapporter med viktige nøkkeltall til en forhåndsdefinert gruppe mottagere.
- Rapportene genereres og distribueres via e-post som pdf-filer og er dermed også tilgjengelig på smarttelefoner, forklarer Zieba.
Øker maskintilgjengeligheten
Fabrikksjef Jon Udness mener det er vanskelig å kvantifisere alle fordelene som automatisert datafangst gir, men har allikevel et eksempel som illustrerer effekten. Tilgjengeligheten på maskinene har økt.
- I gjennomsnitt har vi økt tilgjengeligheten på maskinparken med ett til to prosentpoeng, fra 95 prosent de siste årene. Bruk av datafangst og systematiske rapporter er en viktig bidragsyter, sier Udness.
- Vi logger for eksempel MTBF (gjennomsnittstid mellom feil, journ. anm.), stopptider og årsaker for maskinene. Informasjonen er som en feberkurve, og et viktig bidrag når det kommer til vedlikehold av maskinene. Dessuten får våre maskinbyggere relevant informasjon, slik at de kan forbedre løsningene.
Han forteller at intensjonen er at systemet skal videreutvikles med enda mer detaljerte måltall, og at informasjon skal bidra til å gjøre vedlikeholdet enda mer forebyggende enn det er i dag.
Måler maskinstatusen
IKT-sjef Zieba
forklarer at maskineffektiviteten for pakkeutstyret måles etter MTBF (mean time between failure), per 500 produserte enheter. Antall stopp per maskin, og antall
produserte pakker, aggregeres og registreres automatisk i kontrollsystemet.
- Det gjelder å dokumentere hvor feilene er. Samtidig er det viktig å se på
trendene, og med historikk kan vi også se hvilken effekt tiltakene vi setter
inn faktisk har, forklarer han. Zieba legger til at selv om en maskin stopper,
betyr det ikke nødvendigvis at hele linjen stopper.
Effektiviteten for hele produksjonslinjen blir også kalkulert. Produksjonsstopp
eller redusert kapasitet registreres og suppleres med årsak. Det er knapt tredve ulike produksjonsstans-årsaker i databasen. Deretter regner systemet ut
tidseffektiviteten i prosent for hele linjen.
Forbruksmålinger i sanntid
Men som mange alle våre lesere vet, er detaljerte måltall for de enkelte maskinene bare en del av totalbildet for kostnadseffektiv produksjon. For til tross for nedbrutte detaljer i OEE-tall (overall equipment effectiveness) eller MTBF, må det mer kjøtt på beinet til for å være på hugget. Derfor er blant annet detaljerte forbruksmålinger av energi og råvarene en del av totalbildet. Zieba, som også stiller med tung automatiseringskompetanse, forklarer at automatisk måling av forbruk er tingen.
- Vi registrerer blant annet forbruk av strøm, propan, glassråstoffer, bindemiddel og vann på alle nøkkelsteder i produksjonen, i sanntid, utdyper IKT-sjefen.
Akkumulerer ved kilden
Mange produksjonsbedrifter akkumulerer slik informasjon i PLS eller DCS, men hos Glava gjøres det helst ved kilden.
- Vi benytter strømmålerprinsippet, med tellere i blant annet mengdemålere, vekter og effektmålere. På den måten er vi sikre på at informasjon er riktig og oppdatert, forklarer Zieba.
- Det er nærmere seksti slike målepunkter her i Askim. Målerne avgir informasjon via kommunikasjonsnettverket, stort sett Profibus, til PLS-ene, som sluser den videre til skjermsystemet, IGSS, og derfra til Oracle-databasen for prosesskontroll.
Der automatikken ikke helt strekker til, eller rettere sagt kanskje der hvor det ikke er mulig, har Glava andre metoder.
- Vi benytter håndterminaler for å registrere uttak av materialer som plastruller og kartong. Terminalene dockes i en pc, og informasjon overføres til forretningssystemet, der beholdningene oppdateres, sier Zieba.
Har kontroll på energiforbruket
Han understreker at nøkkelen til produksjonsforbedringer er kontroll på hvor mye energi, det være seg strøm eller gass, som må til for å produsere en gitt mengde isolasjon.
- Det er viktig å se trenden, eller utviklingen over tid, legger Zieba til.
Logistikkavdelingen setter opp produksjonsplanen, og tar blant annet høyde for i hvilken rekkefølge de ulike produktene skal produseres slik at svinnet blir minimalt ved produktbytte. Om noen produkter trenger ekstra bemanning, blir det automatisk indikert i produksjonsplanen.
- Basert på registrert produksjon av prima og sekunda vare, eller vrak, blir glassullutbyttet beregnet, avslutter han.
