Vi er vokst opp med at det aller fineste i norsk natur kan forbindes med ”Brudeferden i Hardanger”. Det forklarer litt av det enorme folkelige engasjementet som regjeringens ja til luftspenn over Hardangerfjorden har utløst.
Men det må også være andre grunner til at det plutselig er blitt populært å erklære seg som medlem av lenkegjengen mot kraftlinjer. Hvorfor er alle nå opprørt mens de holdt kjeft da det ble vedtatt å bygge monstermaster i Surnadal eller over Sognefjorden?
Noe har skjedd i opinionen. Kan hende er mange lei av mange års mas om de farlige klimagassene som er i ferd med å ta knekken på vår egen klode. Statsminister Jens Stoltenberg skal lede FNs arbeid med å finne penger til klimatiltak i utviklingsland mens ”månelandingen” på Mongstad har krasjlandet.
Miljøbevegelsen har de siste årene konsentrert det meste av sin virksomhet i en kamp mot klimaendringer ved å snakke om behovet for fornybar energi, men de har vært lite opptatt av at man trenger både kraftlinjer og sjøkabler for at fornybar energi skal bli lønnsomt.
Kampen for å verne Lofoten og Vesterålen er blitt en symbolsak for miljøbevegelsen og nå ser det altså ut til at Jens Stoltenberg har gitt etter for SV og Sp for å berge statsministerstolen. Ap hadde bestemt seg for å sette hardt mot hardt når det gjelder kraftstriden i Hardanger, men har fullstendig feilberegnet engasjementet.
Jens Stoltenbergs tabbe var at han ikke sørget for at regjeringen tok en avgjørelse om å bygge kraftlinjer da Bergen sto i fare for å bli mørklagt i vinter. Beslutningen om kraftlinjer kom rett før sommerferien og verken statsråder eller Statnett hadde noen beredskap for å kommunisere grunnlaget for beslutningen.
Nå har opprøret i Hardanger spredd seg til hele Norge. Det er 40 år siden den første sivile ulydighetsaksjonen i Mardøla, men nå vil alle som ville redde Mardøla og Alta-vassdraget også redde Hardanger. Klassisk miljøvern engasjerer plutselig mer enn CO2-kvoter og grønne sertifikater.
Det paradoksale er at de samme politikerne som nå vil aksjonere mot kraftlinjer, kjempet for Hardangerbrua som er et langt større naturinngrep over selve fjorden. Men det kan selvfølgelig forklares med at bare mat og penger er viktigere enn veier og bruer for en vestlending.
Nå ser det ut til at regjeringen på rekordtid gir etter for Hardanger-opprøret. I så fall en seier for distrikts-Norge og et nederlag for en statsminister som gir inntrykk av å ha et større engasjement for regnskog enn norsk natur.
