Pengegavene til Senterpartiet fra Eidsiva Energi og Troms Kraft har dokumentert at deler av kraftbransjen er så selvgod og arrogant at den ikke skyr noen midler for å vinne fram.
Pengegavene ble gitt til Sp under valgkampen for at partiet skulle finansiere en rapport om fornybar energi. Nå har altså mediene avslørt at begge energiselskapene hadde spesielle interesser av å få Sp og regjeringens støtte til sine fornybarprosjekter . Eidsiva fikk konsesjon til fjernvarmeanlegg i Gjøvik til tross for at NVE innstilte et annet selskap, mens Troms Kraft fikk konsesjon til en omstridt vindmøllepark.
Denne saken er etter vår mening langt mer alvorlig enn at noen statsråder har vært naive og grådige nok til å ta i bruk gaver de har fått etter statsbesøk eller skipsdåp. Pengegavene er så nær korrupsjon som det går an å komme, spesielt fordi gavene ble fulgt av politisk handling der kraftselskapene ble tildelt konsesjoner.
Vi tror verken Liv Signe Navarsete eller Terje Riis-Johansen har latt seg påvirke personlig av gavene, men det spiller for så vidt ingen rolle. Det viktige er at gavene og konsesjonsvedtakene etterlater seg en mistanke om at det er en sammenheng her.
Terje Riis-Johansens rotete håndtering av Hardanger-saken burde alene tilsi at han ble skiftet ut. At han har så dårlig kommunikasjon med sin egen statssekretær at hun ikke informerer ham om pengegavene, er også hans ansvar. Sps tre statsråder har sørget for at flertallsregjeringen nå er inne i sin verste krise siden den kom til makten.
Den hardeste kritikken rammer Sp-statsrådene, men for oss er det sjokkerende at offentlig eide kraftselskaper forvalter skattebetalernes penger på en så bevisstløs måte.
Flere av de store kraftselskapene som har både kommuner og fylkeskommune som eiere, har ambisjoner om vekst ved å kjøpe opp de mindre, men det er oppsiktsvekkende at ledere i slike selskaper mangler etisk ryggrad og tror de kan kjøpe seg politisk støtte.
Magnhild Meltveit Kleppas utnevnelse av Eidsiva-sjef Ola Mørkved Rinnan som ny styreleder i Avinor lukter det dermed gjengjeldelse av, selv om det ikke var det. Enda verre er det som har skjedd i Troms Kraft der lederen av bedriftsforsamllingen på egen hånd engasjerte en partivenn i First House til å drive lobbyvirksomhet for at Troms Kraft skulle få fullmakt til å fusjonere med andre nordnorske kraftselskaper.
Disse sakene viser at deler av kraftbransjen tar seg til rette uten at de er underlagt god nok demokratisk kontroll. De trenger etiske kjøreregler – og en ny statsråd.
