Under ONS-messen i Stavanger er det et tema som vil gå igjen: BPs mareritt av en tragedie i Mexicogolfen.
Som journalist opplevde jeg ”Aleksander Kielland”-katastrofen på nært hold 27. mars 1980. 123 mennesker av en besetning på 212 omkom. Denne ulykken skyldtes konstruksjonsfeil i et av stagene og fikk enorme konsekvenser for sikkerhetskrav når det gjelder kvalitet og kontroll av materialer. Akkurat som ”Piper Alpha”-ulykken i britisk sektor fikk i forhold til beredskap på et felt med flere plattformer.
Norsk olje- og gassnæring har heldigvis sluppet tilsvarende tragedier. En av grunnene er at vi for bare seks år siden fikk et Petroleumstilsyn som overvåker virksomheten. Risikoanalysene som utarbeides hvert år i samarbeid med oljeindustri, myndigheter og forskere er særdeles viktige.
Konsekvensene av ulykken med ”Deepwater Horizon” vil bli dramatiske for hele næringen. Et antall granskinger skal gjennomføres, også her i Norge hvor Veritas undersøker forskjellen på norsk og amerikansk regelverk på vegne av Oljeindustriens Landsforening.
Men sikkerheten på norsk sokkel er også helt avhengig av at Statoil og andre aktører klarer å opprettholde god nok kompetanse, spesielt i en fase hvor stadig eldre innretninger krever mer vedlikehold, men mindre bemanning.
Å hevde at BP-ulykken også må konsekvenser for en eventuell beslutning om å utvinne olje og gass i Lofoten og Vesterålen, slik miljøvernminister Erik Solheim nylig gjorde, er lite konstruktivt siden det teknologiske grunnlaget er så forskjellig. Da er det mer realt å argumentere for at Lofoten har en så enestående natur at området må vernes.
Enhver ulykke er en ulykke for mye, men debatten i etterkant av BPs katastrofale håndtering av dypvannsboring i Mexicogolfen, bør ikke ende i en diskusjon for eller imot oljeutvinning. All industriell virksomhet innebærer en viss risiko selv om både forskere og bedrifter gjør sitt ytterste for å gjøre risikoen minst mulig.
Oljeindustrien har i 10 år vært utsatt for mye ufortjent hets og kritikk på grunn av en berettiget frykt for CO2-forurensning som årsak til klimaendringer. Gradvis vil oljeselskapene måtte omstille seg fordi reservene av olje og gass er begrenset.
Nå kaller de seg energiselskaper og ONS har som motto ”Energy for more people”. La oss håpe at Statoil og norsk offshoreindustri går foran og bruker sin kompetanse til å utvikle ny teknologi for å forsyne verden med mer fornybar energi.
