.jpg)
Pålagt hjemmekontor gir lønnsreduksjon, fordi strømregningen til mange som må jobbe hjemmefra blir høyere enn den ville blitt i en normalsituasjon. Med rekordpriser på strøm kan det dreie seg om vesentlige beløp. Det må regjeringen gjøre noe med, mener forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne, som blant annet organiserer ledere og teknikere i olje- og gassbransjen.
Ingvartsen viser til at myndighetene i realiteten pålegger mange ansatte å jobbe hjemmefra på grunn av pandemien i en tid der strømprisene er på et rekordhøyt nivå.
Pålagt hjemmekontor fører til at ansatte har åtte timer mer «aktivt strømbruk» sammenlignet med når de jobber fra sin vanlige fysiske arbeidsplass, påpeker han.
– Det er blodig urettferdig at det er vanlige folk som skal sitte igjen med svarteper som følge av de to krisene som rammer samtidig. Her er det åpenbart at det må komme en bedre form for kompensasjon for dem som nå uforskyldt får skyhøye strømregninger.
Vil endre kompensasjonsordningen
Omikron-viruset og rekordpriser på strøm gir fra før mange ansatte redusert kjøpekraft. At de i tillegg må betale enda mer i strømregning som følge av pålagt hjemmekontor, er enda mer urimelig, mener Ingvartsen.
Lederne mener regjeringens kompensasjonsordning for strøm er for lav og ber dem drøfte en forbedring av ordningen og samtidig inkludere økt kompensasjon til arbeidstakere som har pålagt hjemmekontor.
Arbeidsmiljøloven gir ikke ansatte som jobber hjemmefra rett til å få dekket høyere strømregning.
Rødt-leder Mímir Kristjánsson argumenterte nylig til NRK for å endre loven slik at arbeidsgivere kan dekke ansattes strømregning som følge av at de jobber hjemmefra.
– Vi trenger et regelverk som sikrer at det ikke blir en stor ekstrautgift for folk å bli sendt på hjemmekontor.
Arbeidsgiver kan velge å betale
Ifølge HMR-leverandøren Simployer er det ingenting i veien for at arbeidsgiver på eget initiativ kan dekke økte strømutgifter for ansatte som må jobbe hjemmefra.
I en artikkel på Simployers nettsider minner økonomirådgiver Øivind Elvestad om at det i så fall vil være skattepliktig.
– Dersom arbeidsgiver velger å betale hele eller deler av strømregningen for ansatte, vil det være en ytelse som det skal trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift av.
Kan gjøres skattefritt
Det finnes imidlertid et mulig smutthull. Nytt av året er nye og mer fleksible gaveregler som øker det årlige maksbeløpet for gaver til ansatte fra 2000 til 5000 kroner. I tillegg er det ikke lenger krav om at alle ansatte må få samme gave for at den skal være skattefri.
– Det åpner en mulighet for at arbeidsgivere som ikke har «brukt opp» gavegrensen, kan gi bort strøm til ansatte skattefritt, og også at det skilles mellom de som sitter på hjemmekontor og de som ikke gjør det, sier Elvestad.
