For over 60 år siden startet BI med å tilføre næringslivet matematikkompetanse i form av kveldskurs.
Det viste seg ganske raskt at markedet for operasjonsanalyse var begrenset, og så ble økonomi og markedsføring føyd til på undervisningsplanen. Det passet ingeniørene perfekt. Mange av dem satt i lederstillinger i industrien og manglet denne kompetansen.
Siden har norske teknologer strømmet til BI for å hente den kunnskapen ingeniørutdanningen ikke gav dem. I mange år har rundt halvparten av elevene vært ingeniører.
I dag er nok tallet noe mindre fordi også folk med humaniora og samfunnsfag har oppdaget at de trenger slike kunnskaper for å lykkes.
Hånd i hanske
BI-rektor Torgeir Reve mener ingeniører flest har god nytte av fagene som undervises ved BI. Her får de kunnskaper om alt fra prosjektledelse og markedsføring til klassiske økonomiske fag og internasjonalisering.
- Vi tror ingeniørene vil fortsette å være bærebjelken i næringslivet, men da trenger de mer enn bare grunnutdanningen, sier han. Reve mener også det er sunt med noen år i yrkeslivet før de tar videreutdanning.
- Yrkeserfaringen gir folk et solid fundament for det vi underviser i, sier han.
Reve ser ikke på NTNUs satsing på industriell økonomi som en konkurrerende utdanning. Det er først og fremst en utdanning av ungdom og ikke en praktisk rettet påbygning til klassiske ingeniørfag som BI driver med.
- Uansett er det vi som tar oss av den store massen studenter, sier han.
Populært hos ingeniører
Master of Management er blitt en meget populær videreutdanning for norske sivilingeniører og realfagsutdannede. For å komme inn kreves det at søkeren har gjennomført grunnstudier med minimum 180 studiepoeng, som tilsvarer rundt fire års høyere utdanning. I tillegg forlanges det minst fire års yrkeserfaring.
I motsetning til de tradisjonelle kveldsstudiene tas dette studiet i form av moduler på dagtid i kombinasjon med vanlig jobb. I de fleste tilfellene er det arbeidsgiver som betaler studiet.
Gode studenter
- Vi har svært god erfaring med våre ingeniørstudenter, sier Reve.
- De har god bakgrunn i matematikk og praktiske fag. Det gjør at de lett tilegner seg opplæringen i økonomi og ledelse. De er også trent til å finne praktiske løsninger som passer godt inn i vår praktiske tilnærming til fagene. Denne måten å jobbe på ser ut til å falle mye lettere for ingeniører enn for eksempel filologer, som er mer teoretisk innstilt. Dette er for øvrig ikke noe særnorsk fenomen, vi har den samme erfaringen med ingeniørelevene våre på skolene vi har i Kina og i Baltikum.
