Forsker ved SINTEF, Terje Giæver, har ledet forsøkene i Grilstadtunnelen (700 meter) ved Trondheim og Brattåstunnelen (500 meter) på E 18 i Telemark. Begge steder er erfaringen at farten påvirkes lite av lys i og ved veibanen, mens derimot plasseringen av kjøretøyet i veibanen blir mer optimal. Lys i midt i veibanen har den effekten at bilistene ikke krysser midtlinjen, slik de ofte gjør uten lys. Ledlys på siden av kjørefeltet har den effekten at kjøretøyet holder større avstand fra midtlinjen og kjører nærmere tunnelveggen.
To tunneler
Testingen har foregått i to ulike tunneler. Grillstadtunnelen på E6 mellom Trondheim og Værnes har to adskilte løp med to kjørefelt i samme retning i hvert løp. Her er det undersøkt hvordan ledlys på sidene, mot tunneleveggen, påvirker kjøreadferden.
- Det vi fant ut er at bilistene ble mindre redd tunnelveggen når ledlys ble plassert på kantsteinen. Bilene ble trukket 10-20 centimeter mot sidene. Dermed førte ledlysene til en mer optimal plassering i kjørefeltet, sier Giæver til Våre Veger.
Styrken på ledlysene hadde også betydning. Sterkere lys ga mest optimal kjøring, men samtidig klaget noen av bilistene på at de ble blendet når lysstyrken ble for sterk.
I midtlinjen
I den 523 meter lange Brattåstunnelen på E18 i Telemark ble det gjort forsøk med ledlys både i midtlinjen og på kantsteinen. Brattåstunnelen er en tunnel med toveis trafikk. Her ble det registrert en liten, knapt målbar, hastighetsreduksjon. Også i Brattåstunnelen fant forskerne det store utslaget i bilenes plassering i kjørefeltet. Den malte midtlinjen ble ofte krysset før ledlysene kom. Med ledlysene på plass skjedde det knapt at midtlinjen ble krysset. Dermed var konklusjonen også her en mer optimal plassering i kjørefeltet.
- Slik vik ser det er ledlys mest aktuelt i tunneler. Det gir en mer optimal plassering av kjøretøyene. Bilistene vil muligens også føle seg tryggere med ledlys i ellers dårlig opplyste tunneler. Noen store utslag på strømforbruket vil ledlys i norske tunneler ikke ha, sier Giæver.
(UNDERSAK):
Sololøp på Sunnmøre
ÅLESUND: Vegvesenets nye distriktskontor i Ålesund har satt i gang et lokalt forsøk med bruk av ledlys i vegbanen, uten forankring i forsøksprosjektene som Vegdirektoratet nylig har gjennomført.
Kjell Herskedal
I Vegdirektoratet er man ikke så rent lite forundret over initiativet i Ålesund, ettersom det allerede har vært gjennomført to tilsvarende forsøksprosjekter her i landet. Begge disse forsøksprosjektene er nylig evaluert av SINTEF i Trondheim og er finansiert av Vegdirektoratet. Sjefen for trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet, Finn Harald Amundsen, sier til Våre Veger at han ikke kjenner til forsøket i Ålesund ut over at han har hørt og lest at det er et lokalt forsøk i gang.
Det er nærliggende å stilles spørsmål ved hvordan vegetaten kan bruke ressurser på et slikt forsøk når det allerede er to forsøksprosjekter i gang, finansiert av Vegdirektoratet.
-Et meget godt spørsmål, sier Amundsen som bekrefter at han deler forundringen.
I Ålesund pågår forsøkene på Lerstadveien, i Hatleåsentunnelen og på innfartsvegen. Til sammen er det 2 kilometer med lys midt i vegbanen. I tillegg er et overgangsfelt og en rundkjøring spotbelyst i vegbanen.
Avdelingsingeniør og byggeleder for prosjektet, Brita Magerholm ved Statens vegvesen, Sunnmøre distrikt, kan fortelle til Våre Veger at testingen startet da det ble mørkt i høst, og at de få tilbakemeldingene som har kommet fra bilistene er positive.
-De fleste er nysgjerrige på det som foregår, sier hun.
Bedre sikkerhet er hele ideen med å bruke lys, og Magerholm mener at det allerede kan slås fast at bilistene holder en større avstand fra midten av vegbanen når den er belyst. Hun er selv spent på hvordan lysene vil fungere vinterstid. -I forsøksområdet er det mest slaps eller bart om vinteren. Det er ikke så mye snø og is. Slik sett kan dette være et godt egnet område, sier hun.
Lysene er frest ned i vegbanen, og ligger litt under toppdekket på asfalten som en sikring mot å bli skadet av plogen.
I Ålesund vil man gjerne bruke lys i midtleden i Ålesundstunnelene, dersom forsøkene blir vellykket. De undersjøiske Ålesundstunnelene som står foran en omfattende restaurering.
