Digitaliseringen av det norske helsevesenet preges av papirbaserte systemer som er flyttet inn i datamaskiner, og som ikke snakker sammen. Legene synes det er merkelig at de ikke involveres i utformingen av datasystemer som fungerer, og klager over at det går med mye arbeidstid til utfylling av skjemaer, skanning av dokumenter og datasystemer som går sakte.
– Tid. Det er en greie vi blir helt tussete av, det tar opp til åtte sekunder å skifte side i et program. Det blir mye i løpet av en dag.
Frustrasjonen kommer fra overlege John Willy Haukeland ved gastromedisinsk avdeling på Ullevål sykehus. Han forteller om systemer som ikke snakker sammen, og som går tregt.
Da legene fikk elektronisk medisinsk kurve - et program der blant annet puls, blodtrykk, temperatur, urinproduksjon og medisinering følges på pasientene, var det et fremskritt.
– Men det henger mye. Vi har MetaVision fra israelske IMD-soft, og når vi bruker det sammen med det norskutviklete journalsystemet Dips går det veldig tregt, frustrerende, sier Haukeland.
- Watson Health-lege: Uten ny og smartere teknologi får vi et helsevesen som ikke er bærekraftig (TU Ekstra)
Tusener av papirdokumenter
Da Haukeland skulle demonstrere programvaren for Teknisk Ukeblad knelte det, og måtte restartes. Etter hvert kom det opp og vi fikk se hvordan alle prøver fra eget sykehus lå tilgjengelig i programmet, mens alt fra andre virksomheter lå der som skannete pdf-dokumenter.
Ullevål sykehus har en omfattende skanneravdeling. Sentralt henvisningsmottak alene skanner flere hundre tusen dokumenter Kommunikasjonsenheten ved Oslo Universitetssykehus skriver i en e-post at alle innkomne dokumenter skal være skannet og tilgjengelige i Dips innen 36 timer. I fjor ble dette målet oppnådd i 75 prosent av ukene.
I snitt mottar skanningsenteret ved Oslo Universitetssykehus rundt fem hyllemeter med dokumenter i uken. Disse fem meterne er utelukkende egenproduserte dokumenter fra sykehusets mange EKG-apparater og annet utstyr som legene benytter. Skanningssenteret har cirka 30 årsverk, og et budsjett i 2019 på i overkant av 16 millioner kroner. Skanningssenteret har som mål å håndtere innkomne dokumenter innen to døgn, og har løpende rapportert at de i all hovedsak er innenfor denne fristen.
I Sintef Digital har Mette Røhne jobbet mye med systemer for helsevesenet. Hun har en kort og grei diagnose:
– Man har tatt et papirbasert system og satt strøm på det. Det vil si at journalsystemet har fokus på dokumentasjon og ikke støtte til krevende planlegging og arbeidsprosesser.
Hun har flere eksempler på at digitaliseringen går tregt.
– Det er mange parallelle systemer. Om en pasient ringer legevaktsentralen må informasjon gjentas på legevakten – fordi de bruker to systemer som ikke kommuniserer.
- Digitalisering og effektivisering: Dette er veien til én journal for én pasient
Leter etter feil
Kenneth Solstrand er IKT-direktør ved OUS. Han bekrefter overfor Teknisk Uekblad at det er tregheter med Dips og MetaVision, og at det pågår feilsøking.
Det er gjort tiltak i elektronisk journal som har bedret situasjonen, men arbeidet er ikke ferdigstilt slik at feilsøking og retting pågår med uforminsket kraft. Når det gjelder elektronisk kurve pågår det et stort feilsøkningsarbeid sammen med leverandøren, for å finne årsaker og utbedre disse.
– Inntil arbeidet med identifisering av årsaker er ferdigstilt er det umulig å gi et entydig svar på hva disse treghetene skyldes, men det er så langt ikke påvist at disse ytelsesproblemene er knyttet til infrastrukturen på sykehuset, sier Solstrand.
- Kan bli gull verd for forskningen: Direktoratet for e-helse vil gjøre det enklere å få tilgang til helsedataene våre
Blir ikke hørt
Kjartan Olafsson leder Legeforeningens IT-utvalg med 13 medlemmer. Til Teknisk Ukeblad sier han at legene som brukere knapt blir spurt, og at mye av programvaren de må bruke, ikke holder høy nok kvalitet.
– Hovedproblemet er at det som skjer rundt digitalisering, foregår uten involvering fra fagpersoner. Vi ansees mer som sand i maskineriet.
Olafsson sier eksemplene er mange. Om han skal henvise en eldre dame, over 90 år, til røntgen, krever systemet uansett at han krysser av for om hun er gravid eller ikke. Uten at feltet er krysset av kommer han ikke videre.
– Nå kan man si at det er greit å gjøre én slik dum filleting, men når det skjer hele tiden stjeler det tid og det skaper frustrasjon, sier Olafsson.
Olafsson peker også på at det er et villnis av forskjellige standarder som ikke kommuniserer med hverandre. Løsninger har vokst opp som paddehatter.
- Divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse: Hun vil har en felles grunnmur for norske helsedata
Nytt system forberedes
Nå ligger et forslag fra Direktoratet for e-helse til vurdering hos regjeringen. Basert på «Èn innbygger – én journal» fra Stortingsmeldingen nr. 9, 2012-13.
Direktoratets forslag går ut på at det blir anskaffet ett journalsystem, av et selskap eventuelt av et konsortium som deler arbeidet mellom seg. Dette vil komme i tillegg til APIer (application programming interface), standarder, protokoller og regelverk som skal bidra til bedre samhandling mellom virksomheter som bruker forskjellige journalsystemer.
– Når alle har samme journalsystem fra samme leverandør vil det gi den største nytten. Vi tror ikke det er mulig å få den sømløse dataflyten vi etterlyser dersom det er flere journalsystemer, sier Karl Vestli, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.
Solstrand sier derimot at det fra et datateknisk ståsted ikke er noe i veien for å få sømløs dataflyt og vel fungerende systemer med flere og konkurrerende leverandører.
– Men begge tilnærminger er kompliserte, og det vil ta tid å løse denne utfordringen. Det er svært komplekse systemer vi snakker om. Oppdateringer, utvikling og påbygging vil bli utfordrende med flere leverandører, og det vil være tilsvarende utfordrende å bygge nødvendig fleksibilitet inn i en monolittisk løsning. Dette er en debatt som går, sier IKT-direktøren ved OUS.
Solstrand legger til at den kanskje viktigste diskusjonen nå er hvordan vi kommer over fra en situasjon der vi setter strøm på papir, til i større grad å strukturere journalen slik at det kan bygges inn arbeidsflyt og beslutningsstøtte.
Mette Røhne er kritisk til én leverandør. Hun mener det er behov for å skille mellom journal og de andre arbeidsverktøyene leger, sykepleiere og annet helsepersonell benytter - og at det er behov for flere leverandører.
– Vi er usikre på hva direktoratet for e-helse egentlig ser for seg. De snakker om journalen som alle vil ha, men så fortsetter de som om arbeidsverktøy er det samme. Det er jo to forskjellige ting, sier Røhne.
Hun peker på at det er langt flere måter å spare penger på i helse enn å kutte ned på antall operasjoner. Helsepersonell bruker mye tid på administrasjon og koordinering. Her kan teknologi effektivisere, men det er i liten grad brukt fordi fokuset på arbeidsprosesser er for lavt.
- Vi dør ikke av det samme som før: Slik øker teknologi og nye vaner levealderen vår
Kopierer og limer
Omfattende krav til dokumentasjon bidrar også til å redusere effektiviteten i helsevesenet. Det eneste stedet man kan dokumentere, er i journalen. Problemet er at når legene og annet helsepersonell bruker tekniske systemer og dokumenterer behandlingen av pasienten, går ikke informasjonen – eller dokumentasjonen – sømløst inn i journalen. Først etter at legen er ferdig med pasienten, kan hun sette seg ned for å skrive journal, noe som både er tidkrevende og kan føre til dårligere kvalitet, sier Røhne.
Og de skriver mye. John Willy Haukeland, forteller om hva han opplever som overdreven og ukritisk dokumentasjon.
– En kroniker kan fort få en journal på flere hundre sider. Det er en tekstinflasjon som har gått helt av skaftet og det er alt for mye klipp og lim, sier Haukeland.
De to punktene Legeforeningen har øverst på sin ønskeliste, er en felles legemiddelliste som oppdateres i sanntid, og at de kan dele dokumenter.
Haukeland sier at legemiddellistene fremstår som oversiktlige, men det er ett stort problem:
– Vi kan ikke stole på dem. Eldre pasienter kan ha hatt hjemmehjelper, korttidsplass på pleiehjem, så har fastlegen vært innom og kanskje et annet sykehus enn Ullevål. Plutselig har fem aktører vært inne, og vi kan ikke vite hva som er korrekt.
Røhne mener problemene stikker dypere enn mangel på standarder og protokoller
– Dagens systemer er ikke basert på strukturerte og definerte data, men er i alt for stor grad basert på fritekst, sier hun.
Haukeland advarer mot å gå helt bort fra fritekst, han peker på at legenes vurderinger av pasienten ikke alltid lar seg kode.
Legeforeningen ser faget klinisk informatikk som en mulig brobygger, og ønsker å få det inn på universitetene og på sykehusene i form av kurs og etterutdanning. I dag er det knapt med i medisinstudiene.
– Legeforeningen ønsker at det blir opprettet et professorat i klinisk informatikk og at det dannes et faglig nettverk i legemiljøet. Problemet er at det ikke har vært noen styring i det hele tatt. Tanken bak opprettelsen av direktoratet for e-helse var at vi skulle få styring, sier Olafsson.
Vestli sier seg enig i at arbeidsprosessene må endres, han viser til Oslo kommune og Orgio-satsingen som de har hatt gode erfaringer med.
– Et professorat i klinisk IKT høres ut som en god idé. Det begynner å komme ledere med digital kompetanse, og vi har spilt inn behovet for å få e-helse inn i utdanningen, sier Vestli.
- I 2019 handler mye om helse: Verdens største messe for forbrukerteknologi har endret seg
Pilotprosjekter uten kommersialisering
Bransjeforeningen Melanor, som organiserer 150 bedrifter som lever utsyr til helsevesenet sitter med inntrykk av at digitalisering av helsevesenet er kommet lenger i mange andre land.
– Vi sliter med digitalisering fordi Datatilsynet og personvernet står sterkt i Norge, og i tillegg tolkes det ytterligere strengt, sier seniorrådgiver Jan Ivar Ingebrigtsen i Melanor.
Han legger til at for industrien er det en utfordring at reglene tolkes forskjellig ikke bare mellom helseregioner men også internt i en og samme region.
Bruken av de mest moderne systemene hindres også av gammelt og utdatert datautstyr, og mangel på penger.
– For å få makt og innflytelse må Direktoratet for e-helse ha midler. Om de ikke sitter på en pengesekk kan de ikke sette i gang stort mer enn pilotprosjekter. Industrien har vært med på en rekke pilotprosjekter og investert tid og penger. Når piloten er avsluttet skjer det ingen kommersialisering. Vi merker at viljen til å gå inn etter hvert blir mindre, sier Ingebrigtsen.
- Oslo får nye sykehusbygg: Tilsvarer fem ganger operaens areal
Lettvektsteknologi
Et alternativ til direktoratet for e-helses strategi er bruk av «lettvekts-teknologi» som legges på toppen av de eksisterende systemene. Dette er mobile apper og web-applikasjoner som bidrar til god samhandling og klinisk logistikk, og flyt av digital informasjon. Slike systemer kan integreres med alle lab-systemer, røntgen, pasientjournal, pasientvarsling og medisinske sensorer.
Dag Ausen har i mange år vært forsker i Sintef Digital, fra begynnelsen av februar skiftet han arbeidsplass og er nå i Imatis, som leverer slike lettvektsløsninger. Ausen forteller at flere sykehus og noen kommuner har valgt å implementere løsingene til Imatis. St. Olavs Hospital installerte dem på 4000 smarttelefoner i januar. I tillegg brukes systemene av Oslo kommune, nytt Østfoldsykehus og nye Haraldsplass Diakonale sykehus. De skal nå også rulles ut i stor skala i hele Helse Vest. Ausen skriver i en e-post at dette er en ny tilnærming til mobile verktøy for helsesektoren. Interessen for selskapets teknologi er nå stor over hele verden, blant annet har en rekke sykehus i Australia nå tatt i bruk løsningene inspirert av leveransene i Norge.
- Norskutviklet medisin: Skal kurere Alzheimer
