Ødeleggelsene om bord i KNM Helge Ingstad er mer massive enn forsvarsminister Frank Bakke-Jensen trodde. Det var konklusjonen etter at han, sjøforsvarssjef Nils Andreas Stensønes og sjef for Forsvarsmateriells maritime kapasiteter Thomas Wedervang inspiserte fregatten på Haakonsvern på tirsdag.
Arbeidet med å ta vare på delene som er tatt ut pågår fortsatt. Neste steg er å vurdere tilstanden til skipet.
Stensønes vil ikke si om målet er at fregatten skal i drift igjen, men sier det vil bli en gjort en vurdering av hva som lønner seg.
– Det er store skader. Veldig mye av elektronikken er ødelagt, og så er det store fysiske skader i tillegg til flengen fra kollisjonen. Det er skader etter at den har ligget på bunnen, blant annet er rorene skjeve.
Han legger ikke prestisje i å få skipet i drift igjen.
– Det er en ren kostnad og nytte-vurdering. Alt annet ville vært meningsløst. Vi skal sørge for en best mulig forsvarsevne innenfor det budsjettet vi har, og da må vi ta en pragmatisk vurdering, sier Stensønes.
- Forsvarsministeren om fregattskadene: – Verre enn jeg hadde trodd
– Synes det er fælt
Utenfra ser fregatten ut som da den ble hevet. Stillaser er satt rundt skroget opp for å starte arbeidet på den, men flengen er ikke tettet. Synet innenfra er ikke pent, ifølge Stensønes, som synes inspeksjonen om bord var ille.
– Jeg synes det er fælt, for å være helt ærlig. Jeg har vært med på å bygge disse fartøyene. De er utrolig nyttige og gode arbeidshester for oss, og de har gjort en kjempejobb for oss, spesielt dette fartøyet og denne besetningen. Å se det i denne tilstanden gjør faktisk vondt, sier han.
.jpg)
– Tror du den kommer i drift igjen?
– Vi må vente og se. All erfaring tilsier at man blir overrasket en eller annen vei når ingeniørene får sett på det, og begynner å få oversikt over hva som må gjøres. Elektriske systemer må i hvert fall byttes, isolasjon må byttes og innerskott må byttes. De fysiske skadene må rettes opp, og da blir spørsmålet hva koster det kontra å kjøpe noe nytt eller finne en annen løsning, sier han.
- De første, dramatiske dagene: Slik sikret ROV-operatoren KNM Helge Ingstad
– Kretskort ser bra ut
Arbeidet med å ta ut de 2500 prioriterte gjenstandene som forsøksvis skal berges er snart fullført.
– Gjenstandene er tatt ut og preservert, og så gjenstår det å se hva som skal skje med dem. Mange av disse kretskortene ser bra ut etter at de har vært gjennom en preserveringsprosess, men det gjenstår å se hvordan tilstanden er. Coatingen ser grei ut, sier Wedervang, som ikke kan si hvor store verdier de har klart å ta vare på.
Neste steg er å tette skroget slik at fregatten kan tas av lekteren og settes på sjøen igjen. Så skal de gjøre en vurdering av tilstanden.
– Nå går vi i gang med å måle opp fartøyet med tanke på den strukturelle vurderingen, sier han.
Større skader enn forventet
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier kostnadene som forrige uke var på 640 millioner kroner, fortsatt ligger på samme nivå.
– Men det er klart at dette er en omfattende operasjon og prisen vil øke, sier han.
Skadene om bord er større enn han hadde forventet.
– Det er massive skader. Selv om jeg hadde hørt om flengen på forhånd, er det mer massive skader enn jeg hadde trodd.
- Timelapse-video krymper en ukes fregattberging til 14 minutters film: Se hele bergingsaksjonen fra start til slutt
Flere alternativer for å kompensere tapet
Han vil ikke si hvor smertegrensen går for hvor kostbar bergingen av Helge Ingstad kan bli før alternative løsninger for å erstatte skipet blir gjort.
– Vi har skissert mange alternativer. Dette blir et arbeid vi tar i forbindelse med den neste langtidsplanen, så skal vi våren 2020 presentere en eller annen løsning for å kompensere for den tapte evnen. Ubåter kan kompensere og ekstra P8-fly kan kompensere. Vi har også sagt at kanskje en mindre fartøyklasse av nye kystvaktskip kan kompensere noe. Det er mange muligheter. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med utviklingen i resten av Forsvaret, sier Bakke-Jensen.
Ubåter og fly kan erstatte noen av kapasitetene som gikk tapt i kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS i november i fjor, men ikke alle, ifølge sjøforsvarssjefen.
– Ubåter kan gjøre deler av oppgavene, blant annet anti-ubåtoperasjoner og operasjoner mot overflatefartøy, men det er en del andre ting som de ikke kan gjøre, som luftkrigføring og en del eskorteoppdrag når vi er avhengige av å få forsterkninger til Norge. Fregattene er vi helt avhengige for å beskytte dem, og sørge for at de kommer trygt inn til Norge. Ubåter kan ikke gjøre den type operasjoner. Derfor må man enten se på en kombinasjon eller erstatte fregatten, om man skal ha en slik kapasitet, sier Stensønes.
- Filmer med hjelmkamera: Her går mannskapene rundt i vraket
Eventyr
Anders Penna i bergingsselskapet BOA har ikke vurdert skadene i fregatten. han er i ferd med å rydde opp og avslutter oppdraget så snart KNM Helge Ingstad er tatt av lekteren.
Penna er stolt av jobben de har gjort.
– Det har vært et eventyr, ufattelig utfordrende. Sammen med samarbeidspartnerne har vi skrevet maritim historie. Et fantastisk oppdrag. Å ta opp et fartøy av vannet, med så få skader og på så kort tid, har ikke blitt gjort før, sier Penna.
