Kompetansetilgang og risikohåndtering er stikkord for å løse problemene. Foreløpig har byggsiden kommet lengst med nye former for samarbeid om oppdrag. Konserndirektør Dag Andresen i Veidekke, Divisjon Entreprenør Norge, tror imidlertid anleggsiden er i ferd med å komme etter, og viser blant annet til de såkalte OPS-kontraktene (Offentlig Privat Samarbeid) om bygging og drift av veier. Veidekke er en av entreprenørene i Norge som har utviklet nye samarbeidsformer med kunden.
- På privat sektor har vi jobbet med samspillkontrakter i flere år. Dette dreier seg om et strategisk valg for oss i Veidekke. Vi baserer vårt forhold til kunden på at vi skal gjøre en så god jobb at de velger oss neste gang. Nå har vi flere store kunder som går til oss fordi de vet at vi prioriterer dem høyt, sier direktør Trond Bølviken, ansvarlig for forretningsutvikling i Divisjon Entreprenør Norge.
Oppsøkte konflikter
Mens prisen alene var svært fokusert tidligere, er kvalitet og samspill blitt stadig viktigere i byggebransjen. En rekke prosjekter har vist at prisfokus ene og alene ikke bestandig lønner seg.
- Entreprenører spekulerte i dette. Mange valgte seg bevisst prosjekter med stort konfliktpotensial fordi de så muligheten til å tjene litt ekstra. Entreprenørene var kun opptatt av å tjene penger på det enkelte prosjekt og tenkte ikke så mye på neste jobb, sier Bølviken.
Klar trend
Utviklingen er klar: Byggebransjen har gått fra delte entrepriser hvor byggherren kontraherte selv, via hovedentrepriser til totalentrepriser, som i dag er dominerende kontraktsform i viktige deler av markedet. Mange spår at utviklingen vil gå videre til kontrakter basert på funksjoner og til det nyeste innen fullservice: Bygging inkludert forvaltning, drift og vedlikeholdskontrakter. Dette får også konsekvenser for sammensetningen av bransjen. De store entreprenørene blir større, mens de mindre blir mer nisjepregede. Alt dette betinger at grensen mellom byggherre og utførende entreprenør endres.
- Vi nærmer oss kunden mer og mer, understreker Andresen, som legger til: - Det er ikke bare arbeidsmetodene for første ledd i kjeden som endres. Nye samarbeidsformer får betydning for leddene bakover også. Vi ser her en vridning mot en større andel faste leverandører man bringer med seg fra prosjekt til prosjekt.
Flere og flere jobber også i egenregi; de utvikler selv prosjekter som de selger etterpå, gjerne i samarbeid med en partner.
Delt marked
Bygge- og anleggsmarkedet i Norge er i stor grad delt i forskjellige gjennomføringsmodeller avhengig av om byggherren er privat eller offentlig. I dag er det svært ulike rammebetingelser for offentlige og private byggherrer. Det offentlige er pålagt å følge visse spilleregler som private byggherrer slipper, blant annet kan private fritt velge sine samarbeidspartnere.
Såkalt partnering vil få størst betydning spesielt innenfor offentlig virksomhet, tror Bølviken. I tillegg til incitamentsavtaler eller partnering jobbes det også med å utvikle og utprøve andre modeller innen offentlig byggevirksomhet. Den ene modellen er såkalt trinnvis kontrahering, hvor man knytter til seg entreprenørkompetanse etter hvert som man trenger det. En annen modelle er prosjektkonkurranser som innebærer at entreprenøren tilbyr både design og kost.
Utenfor Trondheim kommer det første offentlig-private samarbeidsprosjektet (OPS) på veisiden. Bølviken tror noen av disse modellene vil være bransjenormer om noen år, mens andre vil bli borte.
Private har andre krav
Private byggherrer etterspør i stigende grad samspillsmodeller for å gjøre noe med risikohåndteringen i sine prosjekter, ikke nødvendigvis risikodeling slik det offentlige er opptatt av. For private er fortjenesten viktigst.
- For oss som entreprenør er det mye mer spennende å være med på å utvikle et prosjekt enn å komme inn når alt er fastlagt. Vi tror vår måte å tenke på også gjør oss mer attraktive for våre ansatte og i forbindelse med rekruttering av nye medarbeidere, sier konserndirektør Andresen.
Byggenæringen beveger seg etter hans mening bare i samme retning som resten av industrien, mot mer spesialisering, strengere krav og større ansvar for både prosess og sluttprodukt.
- Samtidig som kunden ønsker størst mulig fortjeneste, ser vi også at han har et stadig større behov for handlefrihet i prosjekttiden. Ved å velge en av de nye samarbeidsformene som partnering, vil kunden beholde friheten mye lenger uten at det får store kostnadsmessige konsekvenser for prosjektet. Ved å knytte entreprenørene til seg på et tidlig tidspunkt uten å fastsette pris, får også kunden tilgang til vår kompetanse tidlig, uten å forplikte seg økonomisk for hele prosjektet, understreker Andresen.
Statsbygg prøver
- Alle er lei konflikter, også vi i Statsbygg, samtykker administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen.
Statsbygg prøver nå ut såkalte samspillskontrakter på enkelte prøveprosjekter hvor rådgiver og entreprenør trekkes inn allerede i planleggingsfasen. - Vi ønsker å prøve ut dette på konkrete prosjekter og se på erfaringene i etterkant før vi går videre. Som offentlig etat er vi avhengige av å få testet ut nye samspillformer også i forhold til EØS-reglementet og i forhold til det offentlige anskaffelsesreglementet.
Selv om nye samarbeidsformer dukker opp, er Christoffersen overbevist om at tradisjonelle entpreprisekontrakter vil bestå i lang tid.
- Vår verdiskaping ligger i å sikre og ivareta brukernes spesielle behov. Statsbygg sitter med en unik kompetanse om spesialbygg som for eksempel universitets- og høyskolebygg og fengsler. Denne erfaringen vil ikke hver enkelt entprenenør inneha, og det er heller ikke nødvendig, understreker den nye statsbyggsjefen. Han mener pris alltid vil spille en stor rolle i offentlig sammenheng, men legger til at prisbegrepet er diskutabelt, for eksempel hvis man ser på levetidskostnader i stedet for byggesummen. Andre viktige kriterier er hensynet til arkitektur og miljø.
- I framtida håper jeg også vi kan vurdere leverandørens evne til å levere innen gitt tid og til riktig kvalitet, og ikke bare prislappen på ferdig bygg, når vi velger entreprenør, sier Christoffersen.
