Ifølge professor Henrik Christensen ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, vil egenskapene til morgendagens kjappe og lynende intelligente robot i stor grad være hentet fra leker.
Vi vil lære av humanoider, androide maskiner, selvgående støvsugere og andre robotliknende maskiner utviklet for ikke-industriell bruk. Grunnen er at det er der pengene finnes, for det trengs millioner på millioner av dollar for å få fram de nye robotgenerasjonene. At markedsinteressen er enorm, ser du så fort du for eksempel går inn i en spillehall. Om noen få år, vil du se noe av det samme i et vanlig hjem, eller ute i hagen.
Europeisk guru
Christensen er å på mange måter europeisk guru på robotikk-siden. Dels underviser han studenter fra hele Europa også i EUs sommerskole, dels koordinerer han det europeiske robotikkprogrammet Euron. Og han påvirker sterkt det som skal inn av automatiseringstankegang i EU's 7. rammeprogram.
- Verden trenger en helt ny generasjon roboter, hevder Christensen. Produksjonen må bli mer effektiv dersom den fortsatt skal klare seg i konkurransen fra land med lavere kostnader. Industrialiserte nasjoner med aldrende befolkning trenger enda mer produksjon og salg for å skaffe økt inntekt for statskassen - som altså får stadig økende forpliktelser. Dessuten må vi frigjøre oss fra storserie-åket: Det må bli mulig å robotprodusere også små serier - helt fra prototyp og opp til kanskje 20-50 stykk av noe. Dette krever smartness og enorm fleksibilitet. Fleksibilitet krever annen programvare enn i dag. Også robotene må mekanisk sett bli helt annerledes.
Sterkere, smartere, sexy
- Det er ingen tvil i min sjel om at smartere og mer fleksible roboter kommer for fullt og utvikles i dette øyeblikk, presiserer han. Og han legger til at på aktuatorsiden er det straks slik at en liten maskin på ti kilo kan manipulere like mye som sin egen masse, også det en stor og spennende nyhet. Men det meste skjer allikevel på sensorsiden, det professoren kaller sensorikk.
- Her skjer utviklingen med stormskritt, nå som små, men ultrakraftige CPU'er er tilgjengelige. Man trenger ikke lenger en diger, sentral, og egentlig ganske dum hjerne, men kan plassere kunstig intelligens helt ut i fingerspissene, for å si det slik.
- Sony har vist mye morsomt her i det siste, sier den entusiastiske danske på sitt pussige dansk-svensk-norsk.
- De har en robot kalt QRIO - utvilsomt på grunn av at sånt fortsatt er quriosa - men enda rarere er en robot utviklet ved Tokyo University; en kvinne i naturlig størrelse, med taktil hud, følsomme fingre, men litt stivt blikk. Rører du ved henne, trekker hun seg foreløpig unna, påpeker den glade danske. - Det skulle ikke forundre meg om sex blir et stort marked for henne og hennes søstre. Det finnes altså enkelte etiske grenselinjer som vi ingeniører bør være med å trekke, ikke?
Må produsere mer
Befolkningen i industriland blir stadig eldre. Mengden 50-åringer vil vokse 50 prosent og antall 85-åringer vil fordobles. Derfor er det et raskt økende behov for rasjonell produksjon som kan holde liv i gamlingene, mener Christensen.
Det er imidlertid også et økende behov for maskinelle hverdagsassistenter som støvsuger, klipper plenen, vasker opp, kler på deg, og bader deg. Behovet er legio, og mulighetene ubegrenset, lyder det entusiastisk.
Professoren lurer på hvorfor en robot nødvendigvis må begrenses til å løfte, plassere, sveise eller slipe. Det har riktignok vært sånn hittil, men det trenger ikke fortsatt å være slik. Det er her morgendagens datateknikk og langt mer avansert programvare kommer inn i bildet.
Professoren maner til å åpne seg og tenke annerledes: Hvorfor er det slik at et støperi lager en lang serie produkter som går pent ut på et samlebånd, hvorpå de kastes i en kasse som kjøres til et verksted der en robot må plukke dem opp og posisjonere dem på et nytt samlebånd. Hvorfor kunne man ikke pakke dem intelligent med en gang, i en slags lur container som tømmer seg selv posjonsvis ut på den nye samlebåndet? - Tenk nytt, sier professoren. Ja, hvorfor ikke.
