BYGG

Lekket rapport: Renoveringen gjorde høyblokka til en brannfelle hvor 71 døde

Hadde ikke høyhuset blitt renovert, ville sannsynligvis ingen ha omkommet, ifølge rapportutkastet.

71 personer døde i katastrofebrannen i Grenfell Towers.
71 personer døde i katastrofebrannen i Grenfell Towers. Foto: Natalie Oxford / Wikimedia Commons
Av Ulrik Andersen, Ing.dk
26. apr. 2018 - 13:11

Hadde ikke Grenfell-høyhuset blitt renovert, ville brannen sannsynligvis ikke ha kostet en eneste person livet, konkluderer et lekket rapportutkast. Utkastet påviser flere alvorlige feil.

Hvordan kunne en liten brann i et kjøleskap i en leilighet på kort tid sette fyr på et helt høyhus og koste 71 personer livet?

Det spørsmålet gir et lekket rapportutkast fra British Research Establishment (BRE Global) nå en rekke svar på. Avisen London Evening Standard har fått tak i rapportutkastet, og gjengir på sine nettsider fire av de viktigste punktene fra rapporten om brannen i Grenfell-høyhuset i London i juni i fjor.

Ifølge brannspesialistene fra BRE, er den altomfattende årsaken til brannens katastrofale omfang den renoveringen som ble utført på den 70 meter høye bygningen mellom 2014 og 2016. 

Grenfell-høyhuset var nemlig bygd med et ‘svært høyt nivå’ av passiv brannsikring. Før renoveringen var fasaden nemlig av ren betong, og vinduene hadde rammer av tre eller stål.

«Etter BREs mening, ville det ha vært få muligheter for at en brann kunne spre seg fra en leilighet i Grenfell-høyhuset til en annen, forutsatt at brann-seksjoneringen var ferdiggjort med dører med passende brann-motstandsevne og passende brannhindring,» står det på en av de sidene som avisen har offentliggjort på sine nettsider.

Fylte hulrom med brennbare materialer

Men under renoveringen ble vinduene byttet ut, og fasaden ble etterisolert og kledd med fasadepaneler. Men de nye vinduene var smalere enn de gamle, så det var opptil 15 centimeter store glipper.

Hulrommene mellom de nye vinduene og ytterveggen ble fylt med en gummimembran, paneler av PVC-plast og isoleringsplater av hardt skum – alle materialer uten motstandsevne mot brann.

Den nye fasaden bestod av aluminium-komposittpaneler med en kjerne av polyetylen – også et brennbart materiale. Og isoleringen bak panelene var også brennbar. I Storbritannia er det krav om at det bygges inn brannstop/brann-tetningslister i det ventilerte hulrommet mellom isoleringen og fasadepanelene, slik at for eksempel en leilighetsbrann ikke antenner andre leiligheter, selv om vinduene i den brennende leiligheten knuser, og flammene slikker oppover fasaden.

Men det var ifølge BREs undersøkelser ikke bygd inn brannstopp rundt vinduene. Og de brann-tetningslistene som var i fasaden, var dels for små, og dels montert feil flere steder.

«Brannstopp i fasaden var snudd feil vei, for tynt dimensjonerte til å kunne stenge mellomrommet mellom isoleringen og fasadepanelene i tilfelle brann og/eller mellomrommene var for store i forhold til den type brannstopp som ble brukt,» står det i rapportutkastet.

Flammer fikk fritt spillerom i fasaden

Ifølge etterforskerne stod vinduet i den leiligheten hvor brannen begynte i tilt-posisjon, så det er ikke sikkert at bedre brannisolering rundt vinduet kunne ha hindret flammene i å spre seg ut til fasaden.

Men de manglende brannstopperne mellom vinduet og isoleringen og fasadepaneler, samt de utilstrekkelige og feilmonterte brann-tetningslistene i fasaden, innebar at flammene kunne antenne isoleringen og fasadepanelene, og at brannen deretter både kunne bre seg oppover med en skorsteinseffekt, sideveis og nedover, siden de brennende plastmaterialene dryppet ned langs fasaden.

En omfattende fasadebrann ville ikke nødvendigvis ha vært katastrofal, for beboerne ville ha hatt tid til å flykte eller bli evakuert. Men på grunn av den manglede brannisoleringen rundt vinduene, kunne flammene trenge fra fasaden og inn i de enkelte leilighetene.

Manglende dørlukkere spredte røyk og flammer

Også den situasjonen kunne kanskje ha vært taklet uten tap av menneskeliv, hvis det sentrale trappehuset som var den eneste veien ned, ikke hadde blitt fylt med røyk. Men det var ikke automatiske dørlukkere på en del av inngangsdørene til leilighetene, så hvis beboerne hadde flyktet uten å lukke inngangsdøren, kunne både røyk og flammer trenge ut i gangene i de enkelte etasjene og videre inn i trappehuset.

BREs undersøkelse av 120 av leilighetene i bygningen viser at hver fjerde leilighet ikke hadde montert en automatisk dørlukker, og at dørlukkeren i hver femte leilighet ikke fungerte.

«Fraværet av dørlukkere på inngangsdørene later til å ha resultert i at et stort antall inngangsdører har blitt etterlatt åpne. I disse tilfellene ser det ut til at brannene i hver leilighet har sendt store mengder røyk (og senere flammer) direkte ut i etasjenes ganger og derfra videre til trappehuset og heissjaktene.»

Hver for seg ville feilene ikke nødvendigvis ha hatt så store konsekvenser, men til sammen ble utfallet fatalt for 71 beboere.

Verken plass eller vann nok til slokking

BRE har også sett på redningsinnsatsen, og kritiserer at det bare var gjort plass til én enkelt brannbil utenfor trappehuset. Bygningen var nemlig bare utstyrt med tørre stigerør, så vann til brannbekjempelse måtte pumpes inn i bygningen av brannfolkene da de kom til stedet.

Men én enkelt brannbil ville sannsynligvis ikke kunne levere tilstrekkelige vannmengder og vanntrykk til å få vannet opp til de øverste etasjene.

Burde ha kollapset

BREs etterforskere har funnet omfattende avskalling flere steder i bygningen, og undrer seg egentlig over at bygningen ikke kollapset i løpet av brannen.

Da bygningen ble konstruert, krevde bygningsreglementet nemlig bare seks timers brann-motstandsevne for de øverste etasjene. Men høyhuset sto imot mellom ni og tolv timers kraftig brann.

«Ut fra kravene er det BREs vurdering at man kunne forvente at bygningen ville ha kollapset under brannen,» står det i rapporten. Flere steder er det også tydelige tegn på at deler av bygningen var svært nær en kollaps.

Politi skal finne ansvarlige

Som det står over, er det snakk om et rapportutkast, og BRE jobber fremdeles med å undersøke for eksempel bygningens gassforsyning og teste ulike hypoteser i forhold til brannspredningen.

Rapporten indikerer heller ikke hvem som hadde ansvaret for de feilene som etterforskerne har funnet. Den oppgaven ligger under politiet. Flere offentlige undersøkelser utføres nå parallelt, og de skal blant annet resultere i nye brannforskrifter.

Hvis du undrer deg over at dødstallet i denne artikkelen oppgis til 71 når vi tidligere har skrevet 79, skyldes det at politiet har nedjustert dødstallet. Noen savnede var oppført flere ganger på listene, fordi navnene deres kunne staves på forskjellige måter. Dessuten har flere personer angivelig prøvd å svindle til seg erstatninger ved å hevde at familiemedlemmene deres hadde omkommet i høyhuset.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.