Få mennesker i historien er like myteomspunnet som Leonardo da Vinci (1452-1519). Universalgeni, kunstner, vitenskapsmann og ingeniør - og tusenvis av skisser og ferdige verker overlatt til en undrende ettertid.
White peker på at da Vinci var rett menn på rett plass. En person med helt usedvanlige evner og talenter, i en tid da renessansen gjorde det mulig å øse av fortidens kunnskap og forholde seg til sin vitenskap på en fordomsfri måte.
Enklete kritikere har pekt på at da Vinci ikke var en "sann vitenskapsmann" på grunn av brister i hans vitenskapelige metoder. White underslår ikke dette, men trekker heller fram at han faktisk utprøvde sine teorier gjennom grundige eksperimenter. Teoriene har i ettertid ofte vist seg å være korrekte, selv om den intuitive forståelsen gjerne ga diffuse konklusjoner. Selv om eksperimentene ofte feilet, holdt han fast på teoriene og falt ikke for fristelsen til å pynte på resultatene for at de skulle passe teorien bedre.
Årsaken til at eksperimentene ofte feilet, kan like gjerne ligge i metodene og de tilgjengelige teknikkene. Leonardo engasjerte seg i så vidt forskjellige og ikke minst kompliserte spørsmål som lysteori, vanntransport/tyngdekraft, flygning/aerodynamikk, geologi, meteorologi, anatomi, arkitektur, mikrokosmos og storskala industriproduksjon.
White siterer vitenskapshistorikeren W. C. Dampier om Leonardo: "Hans prestasjoner, som så absolutt må kalles fantastiske, må likevel betraktes som ubetydelige sammenliknet med de mulighetene som han åpnet opp for, den forståelsen av grunnleggende prinsipper som han hadde og den innsikten han benyttet for å utforske de forskjellige områdene. Leonardo forsto intuitivt og benyttet effektivt den riktige eksperimentelle metoden et århundre før Francis Bacon filosoferte utilstrekkelig om den, og Galilei gjennomførte den i praksis."
Og, får vi tilføye, to århundrer før sir Isaak Newton grunnla den moderne, deduktive vitenskap og den vitenskapelige metode. Leonardo da Vinci på sin side var ingen matematiker, og han kombinerte netsen aldri matematikk med sine eksperimenter.
Leonardo hadde mange av vitenskapsmannens talenter og ferdigheter, og dessuten en samling andre ferdigheter som nesten ingen andre vitenskapsmenn i historien har vært i besittelse av. Han var dyptpløyende, opptatt av å forstå universets hemmeligheter, og han var analytisk og metodisk.
I tillegg var han usedvanlig fantasirik og kreativ, og hadde ingen skrupler for å ta i bruk ukonvensjonelle metoder og formulere uortodokse teser og teorier. Hans kunstneriske begavleser ga ham dessuten muligheten til å formidle sine tanker gjennom usedvanlig elegante skisser, sopm han kunne utfylle språklig med en betydelig litterær eleganse.
Denne biografien bør være en overdådig sjokoladekake av en bok for alle elskere av kunst, litteratur og naturvitenskap.
Michael White: Leonardo - den første vitenskapmannen
Damm 2001
Oversatt av Stein Gabrielsen
