Den siste motbakken i Dag Sjongs (67) liv kom da han fylte seksti, og trengte ny inspirasjon for å holde ved like et sinn fullt av boblende kreativitet og nye innfall. Da hoppet han av en trygg tilværelse på Statoils forskningssenter på Rotvoll og etablerte bedriften Norsk Automatisering sammen med en kollega fra Sintef.
Etter fire tiår i automatiseringsbransjen, halvparten av dem som ansvarlig for at Statoils utbyggingsprosjekter alltid var blant de ledende innen automatisering og en viktig ressurs for IFEAs faggrupper og utdanningsarbeid, kunne Sjong endelig konsentrere seg om det han synes er aller, aller morsomst: Å mikse sin eksplosive blanding av systemtenkning og streng logikk med et tøylesløst, lekende kreativt sinnelag, til å sprenge stivnete tankemønstre og finne på nye ting som folk faktisk trenger.
I dag er Norsk Automatisering blitt en tremannsbedrift og et arnested for nye ideer til hvordan man kan bruke roboter, sensorer og trådløs teknologi til alles beste. Foreløpig har det resultert i et nytt industriprosjekt som skal automatisere og robotisere vedlikeholdet på vindturbiner langt til havs, systemer som skal øke sikkerheten til personell på oljeinstallasjoner og bidrag til at St. Olavs hospital i Trondheim nå kalles et av Europas best fungerende sykehus med en rekke velfungerende automatiseringsløsninger.
Les: Læremesteren fra Kirkenær – med verdensrekord på Bastøfergen og Maserati i garasjen
For mange IT-folk
– Problemet for helseforetakene er at det er altfor mange IT-folk involvert, smeller det fra den mildt sagt frittalende «rampen fra Oslo øst». De fleste i automatiseringsbransjen kjenner Sjong’ern fra Lambertseter som en usedvanlig verbal herre med en språkføring som røper så vel oppveksten i en av Oslos drabantbyer som en halsstarrig vilje til å tviholde på sin «identitet» som en radikal sekstiåtter. Men frykt ikke, i dag plasserer han seg politisk midt i «sosialdemokratiet» og stemmer Arbeiderpartiet ved hvert valg.
Han har ingenting imot IT-folk generelt. Han har heller en kjepphest i at det er altfor få fagfolk med automatiseringsbakgrunn som har innflytelse på hvordan man designer IT-systemene i blant annet helseforetakene. – Datafolk er flinke til sitt, men de er ikke gode til å designe helhetlige systemer. De tenker ikke tilbakekoblingssløyfer og algoritmer for å optimalisere prosessene.
Sjong tror en av årsakene er at de flinkeste automatiseringsfolkene trekkes naturlig dit det er mest penger, nemlig oljebransjen, og der ender mange opp med administrative oppgaver i stedet for utvikling.
– Når man er veldig flink, løftes man opp til sitt inkompetansenivå der man brukes til å administrere dopapir og kvittere på reiseregninger i stedet for å bruke sine evner til å utvikle gode løsninger, sier han på sin sedvanlig spissformulerte måte.
Les også: Kulturen i industrien har endret seg mye, og utviklingen videre må styres i riktig retning
Ressurs for St. Olavs hospital
Når Sjong blir engasjert på fagets vegne, og det er snarere regelen enn unntaket, så «går kjeften som ræva på ei linerle». Dette er ikke Sjongs ord, men et vanlig munnhell i Groruddalen. Heldigvis har han kunnet bruke sine verbale talenter blant annet i ressursgrupper og brukerutvalg på St. Olavs hospital i Trondheim.
Det er ikke tilfeldig at Sjong nå engasjerer seg tungt innen velferdsteknologi generelt og St. Olavs hospital spesielt. Hans første og kanskje bratteste motbakke i livet fikk han allerede som 31-åring i 1979, da den tidligere håndballkeeperen ble diagnostisert med MS. – Det førte til en del radikale omlegginger i livet, ikke minst med jobbsituasjonen, sier han.
I dag har sykdommen kommet så langt at han er avhengig av fysiske hjelpemidler, men slett ikke mentale krykker. Det kan hende at denne situasjonen er medvirkende til at han nå ser så tydelig at velferdssektoren har store muligheter for automatiserte framskritt.
– Vi er kommet litt på vei, men jeg tror velferden kommer til å endre seg radikalt de neste årene. Der må automatiseringsfolk ha minst ei hand på rattet, og mulighetene er store for industrielle utvikling, tror han.
Les om: Fremtidens industri krever endringer
Kjappe og best
Og i velferdssektoren ser han en klar tendens som han tror også vil gjøre seg gjeldende i andre bransjer der automatiseringsindustrien tradisjonelt er sterke:
– Innen velferd er det ikke de vanlige, store, tunge automatiseringsaktørene som Honeywell, HP, IBM, Siemens, Kongsberg og så videre som driver utviklingen. Nei, det er Apple, Google og myriader av nye, små og kjappe IKT-firmaer med smarte løsninger. Deres styrke er at de har svært kort vei fra identifisering av problem via idé til ferdig produkt. Der har den tradisjonelle automatiseringsindustrien mye å lære.
– I olje har automatiseringsbransjen blitt for godt vant, de har hatt for god tilgang til penger, og innovasjonstakten har stoppet nesten helt opp, sier han. Men det finnes unntak, Sjong trekker fram smartingene i selskapet GasSecure, som nettopp solgte virksomheten til tyske Dräger for en halv milliard. – De er ett av få unntak som bekrefter regelen, sier Sjong, som beskjedent nevner at han og Statoil hadde en bitte liten finger med i utviklingen av deres trådløse gassensorer på et tidlig stadium.
Han trekker i stedet fram en annen ramsalt bransje som i dag er de aller beste på utvikling av automatiseringsløsninger:
– I maritim sektor, de som bygger fartøyer på Vestlandet og Sørlandet, der er de jævlig flinke. De lager noen supersmarte «greier», og de er utrolig raske til å utvikle og implementere løsningene.
En annen bransje som trenger en automatiseringsboost er havbruk, ifølge Sjong.
– Vi ser at de aktørene som er inne i den bransjen i dag, er de som var for dårlige og forsvant fra oljebransjen for ti–tyve år siden. Med den milliardomsetningen som de har i den industrien, er jeg overbevist om at de kan spare store beløp på å benytte seg av de flinkeste folkene og moderne løsninger.
Sjakk og musikk
Dersom du spiller sjakk på nettet, og kommer over en bruker som kaller seg «Frifant» med hang til dronninggambit og en generelt aggressiv og utålmodig spillestil, er det sannsynligvis Frifant Dag du har blitt utsatt for. Sjakken er hans store lidenskap utenfor familien og automatiseringen.
– Jeg spiller hver dag, gjerne simultant med flere, sier han.
Han har vært en i norsk sammenheng habil spiller, med høyeste rating rundt 2200, og ligger fremdeles på rundt 2000. Ellers er musikk en annen lidenskap, men praktiseringen måtte reduseres etter at sykdommen gikk ut over finmotorikken.
– Men jeg har fremdeles «søkk i brøstkassa der gittarn passer», siterer han barndomsvennen Øystein Sunde. Som han også frekventerte legendariske Dolphins Viseklubb sammen med i hine hårde dager.
– I dag får jeg mest utløp for det musikalske ved å nyte for eksempel Hot Club nede på puben, sier han.
