– Resultatene for tredje kvartal er påvirket av lave priser på laks og ørret, kombinert med høyt lusepress på grunn av historisk høye sjøtemperaturer i Nord-Norge. Dette har på kort sikt ført til noe lavere vekst i sjø i deler av vår virksomhet, sier Leøys konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding om selskapets tredjekvartalspresentasjon.
Selskapet skal bruke 350 millioner kroner på nedsenkede merder i 2025, heter det fra selskapet. Merdene skal da senkes under de øverste vannlagene hvor lakselusene oppholder seg.
Lukkede og nedsenkede anlegg har ifølge selskapet ført til 90 prosent færre lusebehandlinger i de anleggene som allerede har tatt i bruk teknologien. Planen er at 45 prosent av selskapets fisk skal være i slik teknologi neste år.
Også i første kvartal dreide mye av Lerøys presentasjon seg om lukkede og nedsenkede anlegg. Da var målet at hver tredje fisk skulle være i slike anlegg.
Lusetallene i de ulike anleggene er i utgangspunktet offentlige, men myndighetene har foreløpig ikke oversikt over hvilken teknologi de ulike anleggene bruker, har Intrafish tidligere skrevet.
MDGs Rasmus Hansson har tatt opp problemet på Stortinget, og fiskeriministeren har satt i gang arbeidet med å lage en slik database, som ifølge ministeren vil være viktig for å utforme framtidige rammevilkår for næringen.
I en e-post til TU skriver Hansson at han er bekymret for at næringen låser seg til teknologier som ikke er gode nok.
– Da vil de selvsagt stritte imot at statsråden kommer med miljøkrav som deres teknologi ikke greier å møte, sier han og viser til de kommende havbruksmeldingen og dyrevelferdsmeldingen.
– Jeg synes det er god tenking å senke laksemerdene ned under det naturlige lusebeltet. Men som biolog spør jeg: Hvem vet hva lusa finner på når den oppdager at det er laks på dypet? Lakselus er en evolusjonært lynrask skapning. Kanskje den ikke finnes på dypet i dag bare fordi det ikke har vært laks der før, sier Hansson.
Lerøys operasjonelle driftsresultat falt fra 631 til 412 millioner kroner i tredje kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Massive kutt – titusener kan miste jobben
