– Vi må finne andre løsninger i tillegg til åpne merder for å nå målene om femdobling av lakseproduksjonen, sier seniorforsker Åsa Espmark hos Nofima som leder CtrlAqua.
Hun ser i dag to alternativer, enten å holde fisken lenger i lukkete anlegg på land, eller bruke lukkede eller semilukkede anlegg i sjøen.
– Anlegg på land er kostbart. Semilukkede anlegg er et alternativ. De pumper vann inn fra under lusesjiktet, sier Espmark.
Stress og skader
Hun forteller at erfaringer med slike anlegg så langt tyder på at selv om det skulle komme inn noe lus så vil de ikke spre seg, men dø ut. Årsakene til det er ikke kartlagt, men Espmark sier mye peker i retning av at vannets strømmingshastighet og kvalitet betyr mye.
– Utfordringen med ikke-medisinsk behandling mot lus, som involverer håndtering av fisken er at det skaper stress og skader for laksen. Derfor er det mye bedre å forebygge enn å behandle, da er semilukkede anlegg et godt alternativ.
CtrlAqua er nå ferdig med første periode, Espmark er ganske trygg på at senteret får fortsette i ytterligere fire år. Hun har allerede klar en liste over problemstillinger som vil få økt oppmerksomhet.
Blant dem er hydrogensulfid, H2S. Det er en gass som dannes i rør og prosesseringsanlegg der det er mye slam og lite oksygen. Om gassen slippes ut kan den forårsake massedød i oppdrettsanlegg.
– Da trenger vi gode målemetoder og sensorer. Norsk institutt for vannforskning har utviklet en metode som sannsynligvis kan videreutvikles til å brukes i slike anlegg. NTNU er også med på sensorsiden.
Optimal hastighet
Laks i god form er et mål. Den holder seg sunnere, og kjøttet blir fast og fint. Da må først forskerne og deretter oppdretterne kunne håndtere vannhastighet.
– Det ser ut til at hastigheter mellom 1 og 1,5 fiskelengde/sekund er optimalt. Vi har forsøkt opp til 2.5 fiskelengder/sek. Det gir større fisk, men noe mer slitasje på finner.
Espmark sier at for de fleste oppdrettsanlegg er ikke vannhastigheten kjent, og den er ofte heller ikke jevn i hele karet.
