MARITIM

Leter etter nye løsninger for å bekjempe lakselus og rømming

Når smolt overføres fra ferskvann til sjøvann svekkes immunsystemet. Fisken trenger noen måneder på å gjenopprette fullt forsvar. Da er den ekstra utsatt for smitte.

 Lakselus, eller Lepeophtheirus salmonis, er en naturlig parasitt på laksefisk i saltvann på den nordlige halvkule. Lusene spiser hud, slim og blod på fisken, og kan lage store sår hvis det mange av dem på en fisk. For oppdrettsnæringen utgjør lus et stort og økende problem.
Lakselus, eller Lepeophtheirus salmonis, er en naturlig parasitt på laksefisk i saltvann på den nordlige halvkule. Lusene spiser hud, slim og blod på fisken, og kan lage store sår hvis det mange av dem på en fisk. For oppdrettsnæringen utgjør lus et stort og økende problem. Foto: Trygve Poppe, NMBU Veterinærhøgskolen
9. juli 2019 - 17:00

– Vi må finne andre løsninger i tillegg til åpne merder for å nå målene om femdobling av lakseproduksjonen, sier seniorforsker Åsa Espmark hos Nofima som leder CtrlAqua.

Hun ser i dag to alternativer, enten å holde fisken lenger i lukkete anlegg på land, eller bruke lukkede eller semilukkede anlegg i sjøen.

– Anlegg på land er kostbart. Semilukkede anlegg er et alternativ. De pumper vann inn fra under lusesjiktet, sier Espmark.

Stress og skader

Hun forteller at erfaringer med slike anlegg så langt tyder på at selv om det skulle komme inn noe lus så vil de ikke spre seg, men dø ut. Årsakene til det er ikke kartlagt, men Espmark sier mye peker i retning av at vannets strømmingshastighet og kvalitet betyr mye.

– Utfordringen med ikke-medisinsk behandling mot lus, som involverer håndtering av fisken er at det skaper stress og skader for laksen. Derfor er det mye bedre å forebygge enn å behandle, da er semilukkede anlegg et godt alternativ.

CtrlAqua er nå ferdig med første periode, Espmark er ganske trygg på at senteret får fortsette i ytterligere fire år. Hun har allerede klar en liste over problemstillinger som vil få økt oppmerksomhet.

Blant dem er hydrogensulfid, H2S. Det er en gass som dannes i rør og prosesseringsanlegg der det er mye slam og lite oksygen. Om gassen slippes ut kan den forårsake massedød i oppdrettsanlegg.

For seniorforsker Åsa Espmark som leder CtrlAqua er målet bedre fiskehelse – hovedsakelig ved hjelp av semilukkede anlegg som gir god kontroll over vannkvalitet, strømming og ikke minst lus. <i>Foto:  Joachim Seehusen</i>
For seniorforsker Åsa Espmark som leder CtrlAqua er målet bedre fiskehelse – hovedsakelig ved hjelp av semilukkede anlegg som gir god kontroll over vannkvalitet, strømming og ikke minst lus. Foto:  Joachim Seehusen

– Da trenger vi gode målemetoder og sensorer. Norsk institutt for vannforskning har utviklet en metode som sannsynligvis kan videreutvikles til å brukes i slike anlegg. NTNU er også med på sensorsiden.

Optimal hastighet

Laks i god form er et mål. Den holder seg sunnere, og kjøttet blir fast og fint. Da må først forskerne og deretter oppdretterne kunne håndtere vannhastighet.

– Det ser ut til at hastigheter mellom 1 og 1,5 fiskelengde/sekund er optimalt. Vi har forsøkt opp til 2.5 fiskelengder/sek. Det gir større fisk, men noe mer slitasje på finner.

Espmark sier at for de fleste oppdrettsanlegg er ikke vannhastigheten kjent, og den er ofte heller ikke jevn i hele karet.

Vis mer
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.