Dersom de kriminelle bruker noe så tilgjengelig som Skype-telefoni, står etterforskerne på bar bakke, opplyser produktdirektør Berit Svendsen i Telenor Norge.
– Vi har ingen mulighet til å overvåke Skype. Og det er bare én av flere måter å omgå direktivets hensikt på. Som målrettet tiltak er direktivet i beste fall svakt, all den tid det er såpass enkelt å omgå det. Kriminelle er smarte, og det er naivt å tro at de ikke allerede har metoder for å unngå å bli overvåket på nettet, sier Svendsen.
Det finnes forholdsvis lett tilgjengelig eksisterende teknologi som muliggjør anonym kommunikasjon over nettet, opplyser Lothar Fritsch ved Norsk Regnesentrals forskningsmiljø for personvernfremmende teknologi, såkalte PET-teknologier.
– Fra 1980-tallet og framover har mange PET-konsepter gått fra idé til forskning til software, forteller Fritsch.
Han nevner såkalte MixMaster-servere for anonymisering av e-post og webbrowseren TORPARK, som anvender såkalt "Onion Routing" (OR), som eksempler. OR-teknologien gjør at transportmediet – som for eksempel en internettleverandør – aldri finner ut hvem som kommuniserer med hverandre, bare at webtrafikken finner sted. Felles for disse er at de drives videre av frivillige og aktivister.
– Dette er bare noen av flere ulike varianter som eksisterer, forteller Fritsch.
IKT Norges generalsekretær Per Morten Hoff kaller direktivet en "papirtiger" med liten effekt.
– Den som ønsker å slette sine spor, vil klare det på et eller annet vis. Dermed er det all grunn til å tro at de som driver med det direktivet kaller "alvorlig kriminalitet" slipper unna, mens vanlige, lovlydige folk får byrden med økt overvåking, sier Hoff.
