Den nye diagnostiske metoden kan bedre kvalitetssikringen av blodprodukter radikalt. – En diagnostisk revolusjon, mener oppfinneren, professor i immunologi Lars R. Haaheim ved Universitetet i Bergen. Hans firma har tatt flere patenter i den forbindelse.
Prinsippet bak de fleste av dagens metoder som brukes til å diagnostisere infek sjonssykdommer, bygger på analy se av antistoffer i blodet (serum).
Problemet er at det tar tid fra smittetidspunktet og til det er mulig å påvise antistoff i serum. Det er dessuten vanskelig å vite om antistoffene som påvises skyldes en «gammel» infeksjon.
Direkte på cellene
Det er her Haaheim mener å ha lagt et columbi egg:
– Vår metode går direkte på de cellene som straks etter infeksjonen begynner å produsere antistoffer, nemlig B-Iymfocyttene. Vi kan dermed påvise infeksjoner kort tid etter smittetidspunktet, sier han til Dagens Medisin.
Noen bloddråper tatt fra øreflippen, fingertuppen eller hælen, er alt som trengs. Derfor er det lett å gjøre analyser på nyfødte og små barn, Dessuten blir ikke analysesvaret forkludret av at spedbarnet har antistoffer fra moren i blodet. I dag har det ingen hensikt å analy sere serumantistoffer fra spedbarn før etter ni til 12 måneder, når morens antistoffer er brutt ned.
Metoden løser også proble mene med kryss-reagerende anti stoffer og problemene med såkalte par-sera (dvs. prøve av samme person med et visst tidsmessig mellomrom).
Unngår feiltolkninger
Siden lymfocyttene skiller ut de spesifikke antistoffene i en relativt kort periode, kan metoden benyttes til å avgjøre om pasienten faktisk er i en akutt fase av syk dommen, eller om de serumpåvist e antistoffene er fra en «gammel» infeksjon.
Et eksempel kan være en pasie nt hvor legen finner antistoffer mot syfilis.
Metoden kan også følge effek t av antibiotika og av de nye anti virale midlene mot for eksempel HIV.
Holdt inne
med sin viten
Det var i 1996 at Haaheim oppdaget at metoden kunne brukes diagnostisk. I et rundskriv fra Norges forskningsråd etterlyses idéer som kan kapi taliseres. Siden har Forsningsrådet vært en viktig støttespiller i prosessen. Det var også de som forlangte at det skulle dannes et aksjeselskap. Det lille selskapet, utgått fra avd. for imuniologi og mikrobiologi ved Universitetet i Bergen, har fått navn etter den diagnostis ke metoden, «PlasmAcute» Selskapet har to patenter, den før ste er hittil godkjent i Europa, Australia, New Zealand og USA. Nummer to er i registreringsfasen
Ved dette sentrale patentet kreves ikke noe nytt, kostbart, teknisk utstyr. Vi vil selge lisenser for å bruke vår metode for en gitt tid, en metode som utføres på det utstyret som allerede finnes, EILSA-platene fra etablerte markedsaktorer.
Det er viktig å slå fast at de nye omtalte nukleinsyremetodene (PCR-teknikkene) ikke vil konkurrere med Haaheims metode.
Sticks
I fremtiden kan kanskje diagnose metoden fra Bergen forenkles ytterligere og benyttes på samme måte som de såkalte «urin-sticks» som benyttes i dag.
I behandlingen av pasienter med virusinfeksjoner ser vi nå begynnelsen av en ny æra, med stadig mer spesifikke og effektive antivirale midler. Da er det viktig å få diagnostisert fort, jo før jo heller. Denne metoden vil kunne gi legen svaret der og da «dette er herpes 1, kjør i gang behandling». Deretter kan legen bruke metoden til å følge effekten av behandling. Dessuten kan mikroblodprøven som vi benytter, testes på inntil åtte forskjellige parametre på en gang.
Har pasienten for eksempel et utslett, kan legen plukke frem de »sticksene» han eller hun måtte ønske, legge disse ned i blodprø ven, og la lymfocyttene gjøre job ben, forteller han. – Samtaler er i gang med en dyktig bioteknologibedrift for å utvikle dette konseptet.
Det nye selskapet til Haahem er også interessert i å komme i kontakt med norske investorer.
Viktig supplement
Professor ved virologisk seksjon ved mikrobiologisk avd. Stig Jeansson sier i en kommentar om mulighetene: Dersom denne metoden holder hva den lover, kan den bli et viktig komplement til den infeksjonsdiagnostikk vi har nå. I sær for spedbarn kan metoden bidra til en bedre diagnostikk av infeksjoner. At på en enkel måte med en eneste blodprøve å kunne avgjøre om en pasient har en aktuell pågående infeksjon er en viktig fordel med metoden sammenlignet med våre gamle konvensjonelle teknikker Med dagens avanserte metoder er det imidlertid ikke lett å introdusere en ny teknikk som gir en klar og entydig forbedring den etablerte diagnostikk vi har i dag. Men den nye diagnostiske metoden ser i alle fall så lovende ut at man snarest bør sammenligne den med dagens etablerte diagnostiske metoder. Slik får man i den hårde, tøffe virkeligheten prøve om metoden gir en tidligere og sikrere diagnose.
Påvise infeksjoner
Sjeflege ved Volvat Medisinske Senter, Christian W. Loennecken sier i en kommentar om metodens muligheter: Det virker som om det ligger grundig arbeid bak denne nye metoden for å påvise infeksjoner. Hvorvidt dette er et Columbi egg eller en diagnostisk revolusjon gjenstår naturligvis å se. Jeg tror dette er en metode som først og fremst er vil være av interesse for større sykehuslaboratorier som daglig arbeider med infeksjonsproblematikk. Det hadde vært spennende om metoden også kunne videreutvikles til eksempel for +enklere diagnostikk også på legens kontor ut over i landet.
