Utviklingen av norsk vindkraft på land går svært tregt, selv om kraftprodusenter kan få ekstra betalt for vindkraften gjennom elsertifikater. Til havs er den foreløpige norske vindkraftsatsingen begrenset til en enslig, flytende havvindmølle utenfor Karmøy. Dette til tross for at havvind var høyt oppe på den politiske agendaen for noen år tilbake.
Men norsk leverandørindustri håper fortsatt på at Norge skal ta en posisjon på havvindmarkedet, om enn ikke i form av utbygging av store, kommersielle havvindparker på norsk sokkel.
– Ikke for sent
I forbindelse med en masteroppgave fra Universitetet i Lund i Sverige, gjennomførte de to sivilingeniørstudentene Daniel Nilsson og Anders Westin en undersøkelse hos norske selskaper, som i større eller mindre grad leverer til den voksende industrien for offshore vindkraft på kontinentet.
Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema som ble sendt til 200 selskaper. De fikk inn 50 svar. I tillegg dybdeintervjuet masterstudentene åtte av selskapene.
Svarene viser at de norske industribedriftene fortsatt mener Norge, med sin petro-maritime ekspertise har et sterkt utgangspunkt når det kommer til å utvikle en nasjonal verdikjede for offshore vindkraft.
– De fleste mener at Norge fortsatt har gode muligheter til å ta en posisjon i det internasjonale markedet for havvindutbygginger. Norge har kompetanse nok til å levere det meste av utstyr og tjenester denne industrien krever. Dere har selv mye infrastruktur, gode vindressurser, kunnskap og vilje, og markedet er fremdeles nytt. Men de fleste er også enige om at de eksisterende norske rammebetingelsene hindrer en reell, norsk posisjon i markedet, sier Nilsson til Teknisk Ukeblad.
Les også: Kina kutter i satsing på havvindmøller
Norsk pilotpark
Et sentralt poeng i svarene, og som masteroppgaven blant annet konkluderer med, er behovet for å etablere en norsk pilotpark på norsk sokkel. Et norsk hjemmemarked utpekes som suksesskriterium for at norske leverandørbedrifter skal klare å hevde seg i det globale havvindmarkedet.
– I intervjuene kommer det fram en gjennomgående uro for at forutsetningene for å lykkes ikke er til stede. Ikke minst at mangelen på en norsk havvindpark kan føre til at selskaper, som i dag har ambisjoner, til slutt gir opp og trekker seg ut. Spesielt små aktører vil slite uten et hjemmemarked, sier Westin.
Forskningsleder ved Sintef og direktør i Nowitech, John Olav Tande, er enig i at behovet for en, eller til og med to demonstrasjonsparker offshore.
– Absolutt. Parkene vil kunne benyttes til å teste, demonstrere og kvalifisere ny teknologi som kan gi lavere kostnad for offshore vindkraft og verdiskaping i norske bedrifter. Markedet er stort og i kraftig vekst, men det forspranget vi har kan fort bli tatt igjen av andre land om vi ikke er villige til å satse mer offensivt, sier Tande, som mener en aktiv norsk rolle i denne typen teknologiutvikling vil være et effektivt klimatiltak som monner i internasjonal sammenheng.
Les også: Denne flytende havvindmøllen kan bli sjøsatt i Norge
Utsira
Selskapene mener også vindkraft til havs bør testes ut som alternativ energikilde i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Som tu.no tidligere har skrevet har DNV GL lansert et konsept hvor prosessen for å øke oljeutvinningen av eldre reservoarer gjennomføres ved hjelp av flytende vindturbiner i stedet for gassturbiner.
Det var nettopp DNV GL som lanserte temaet for masteroppgaven til Nilsson og Westin. De ba blant annet om at sivilingeniørstudentene trakk fram et ideelt område for en norsk pilotpark.
Valget falt på Utsira Nord, vest for Stavanger. Området er ett av fire tidligere identifiserte områder for flytende havvind i den strategiske konsekvensutredningen for havvind som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte i 2010.
Utsira Nord som har en gjennomsnittlig vindhastighet på 10 m/s, ligger ideelt til for nettilkobling, har lite konflikter med fiskeri-, maritime- og olje- og gassinteresser, og ikke minst, området ligger i nærheten av Hydros planlagte testanlegg for aluminium på Karmøy.
Les også: Slik kan vindmøllebladene vri seg automatisk i sterk vind - uten motor
Tør ikke satse
Mange av bedriftene i undersøkelsen har opprinnelse i olje- og gassbransjen, men har i tillegg begynt å levere til havvindsektoren.
– Flere har planer om å ekspandere, men lar være fordi de ikke ser hvordan det skal fungere under rådende forhold, sier Westin.
Ifølge masteroppgaven er det mange faktorer som bremser en norsk posisjon som leverandør til den internasjonale havvindindustrien: Det varslede kraftoverskuddet i Norden, lav arbeidsledighet i Norge, samt lave elektrisitetspriser og høyt kostnadsnivå i offshore vindkraftbransjen.
I fjor konkluderte Statistisk sentralbyrå med at havvindutbygging i Norge vil være dyrere enn for mange andre europeiske land, på grunn av dybdeforhold og havbunnens struktur. Havvindsubsidier vil være et samfunnsøkonomisk feilgrep, ifølge SSB.
En norsk støtteordning utover elsertifikater er imidlertid helt avgjørende dersom en norsk verdikjede skal bli levedyktig, konkluderer masteroppgaven.
– Etableringen av en norsk havvindindustri kan gi Norge nye ben og stå på, og samtidig diversifisere olje- og gassøkonomien på en måte som også reduserer klimagassutslipp, sier Nilsson.
Les også:
Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn
