Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
De såkalte «Fit for 55»-lovene skal føre til 55 prosent utslippskutt innen 2030. I tillegg har EU skjerpet klimakravene i Repower EU-pakken for å redusere avhengigheten av russisk gass. Dette dreier seg om alt fra strengere regler for kvotehandel og innføring av en karbontoll (CBAM) til konsesjonsregler for vindkraft. Alt er såkalt EØS-relevant. Denne pakken legger føringer for norsk energi- og klimapolitikk og er avgjørende for om Norge og resten av Europa når Paris-avtalens klimamål.
EØS – demokratisk underskudd
Norge har liten innflytelse på lovgivningsprosessen i EU. EØS-avtalen er et barn av en tid der EU-kommisjonen var det suverent mektigste organet i EU. Dette gjenspeiles i avtalen der Efta-landene forholder seg til EU-kommisjonen. De siste tiårene har nasjonale parlamenter, Europaparlamentet og Ministerrådet åpnet opp og demokratisert EU. Makt er flyttet fra Kommisjonen til disse organene, som direkte eller indirekte er under folkevalgt innflytelse. Når EU demokratiseres, blir EØS mindre demokratisk, slik NOU-en «Utenfor og innenfor» slo fast allerede i 2012. Dette er blitt forsterket siden.
I noen grad bidrar Efta-siden selv til å øke det demokratiske underskuddet.
Et eksempel: Mens ministerrådsmøtene i EU har åpne sesjoner, der ministre drøfter politiske saker, holder Efta det hemmelig hvem som møter i deres komitéstruktur eller hva som er på dagsordenen.
Liechtenstein har vetorett
Eftas Faste komité er organet for politiske drøftelser mellom Island, Norge og Liechtenstein om EU-lover som skal inn i EØS-avtalen. Komiteens viktigste oppgave er å være et forum der Efta-statene samordner seg med hverandre før de møter EU, enten i EØS-rådet eller i EØS-komiteen.
Vedtak her må være enstemmig.
Her skal den store lovpakken «Fit for 55» passere.
Norge har lite til felles med Island og Liechtenstein, men disse to må være for hvis et direktiv skal innlemmes i EØS-avtalen.
Mangler kapasitet
I EØS-sammenheng skaper dette mange problemer. Lilleputtstaten Liechtenstein og Islands kapasitet til å behandle moderne komplekse lover, er begrenset. Det betyr at viktig klimalovgivning, som EU har klart å vedta i rekordfart, risikerer å bli forsinket i møtet med EØS. Grunnen er at EØS-landene mangler administrativ og politisk kapasitet til å få dette gjennom. Og at Efta-sekretariatet i Brussel mangler kompetanse og kapasitet, slik det alt ble beskrevet i «Utenfor og innenfor».
I tillegg har de to små Efta-landene gjerne spesielle interesser som bremser denne viktige lovgivningen.
Allerede nå kan vi ane konturene av problemene som vil komme.
Island har alt varslet veto mot strengere utslippskrav for luftfart. Norge har problemer med å henge med i tempoet for å innlemme skipsfarten i EUs kvotehandelssystem.
Norge kan i noen år bli en frihavn for skipsfartens klimasyndere som må betale for utslipp i EU. Og strengere utslippskrav for luftfart vil ikke omfatte Norge før floken med Island er løst.
Flere advarsler
I forbindelse med høring om «Fit for 55» i 2021 advarte Miljødirektoratet nettopp om manglende kapasitet for å gjennomføre lovpakken.
I tillegg laget Nupi sommren 2021 en rapport som konkluderte med at det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU-regler i Norge ikke er tilpasset det store antallet nye klimaregler som nå kommer fra EU.
Null innsyn
Problemet er ikke bare kapasitet for å få sakene gjennom på Efta-siden.
Å få innsyn i Efta-sidens arbeid med EØS-lover, viser seg å være vanskelig. Grunnen er at det meste unntas offentlighet, fordi lilleputtstaten sier nei. Og å trosse dem vil bety trøbbel.
Dermed sier norske myndigheter nei til å offentliggjøre samordning av EU-regler som for eksempel handler om tykkelsen på isolasjon i norske hus, fordi dette kan skade norske utenrikspolitiske interesser.
Det vil si forholdet til Liechtenstein, som har vetorett.
Hemmelig om hemmelighold
Selv brevveksling om praktisering av åpenhet i institusjonen unntas offentlighet. I januar i år fikk Energi og Klima avslag om innsyn i en sak om «Rutiner for dialog mellom ESA og EFTA/EØS-landene om innsynsbegjæringer».
Hva de rutinene er, holdes hemmelig.
Ingen av disse problemstillingene er nye for norske myndigheter. Dette har vært påpekt en rekke ganger. I «Utenfor og innenfor» er mye av dette beskrevet i detalj. Her ble det foreslått at Norge burde ta initiativ overfor Liechtenstein og Island for å åpne opp Efta og gjennomføre flere reformer. Konkret ble det pekt på mer åpenhet og å sørge for at Efta har kapasitet til å håndtere slike lovpakker som den som nå er i ferd med å bli vedtatt.
Det er ikke blitt gjort.
Inn i en ny blindsone?
Granskingen av Nav-skandalen forteller hvor galt det kan gå når deler av EØS blir det granskerne kaller en blindsone. Medisinen mot blindsoner er mer åpenhet og informasjon som bidrar til en opplyst debatt.
Det er faktisk mindre åpenhet om Norges virke i Brussel i dag enn før. EU-delegasjonens postjournal er heller ikke lenger tilgjengelig på nettet. Det er opprettet et «Team Norway» i Brussel. Dette er et slags uformelt nettverk der blant andre de store organisasjonene og selskapene får briefinger fra den norske EU-delegasjonen om det som skjer innenfor EU og EØS. Dette er lukket for andre, som mediene. Tidligere var det faste briefinger på EU-delegasjonen av mediene etter møtene i EØS-komiteen. Dette er avskaffet.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
