I morgentimene i dag kom olje- og energiminister Tord Lien med et svar til Stortingets energi- og miljøkomite i saken om elektrifisering av Utsirahøyden.
For kort tid siden ble det som kjent gjennomført det som har blitt kalt et stortingskupp, der det ble kjent at en samlet opposisjon går sammen om å kreve elektrifisering av hele Utsirahøyden.
Forsinkelser ved fase én
Forslag til vedtak innebærer at det stilles krav om etablering av en elektrifisering av alle feltene på Utsirahøyden «med en tidsplan for gjennomføring».
Et annet punkt sier også at det skal stilles krav til at kabelforbindelse mellom de ulike installasjonene på Utsirahøyden «etableres i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup».
Det kan nå se ut til at begrepet «oppstartsfasen» kan bli et sentralt, nærmest filosofisk element i tolkningene av forslagene fra stortingsflertallet.
I Tord Liens svar i dag kommer det frem at han ønsker at en fullelektrifisering blir realisert ved fase to av utbyggingen, og ikke ved oppstarten av fase én, da dette kan føre til forsinkelser.
Lien skriver blant annet følgende (les hele svaret nederst i saken):
«Erfaringsmessig medfører endringer i forprosjekteringsfasen stor risiko for både forsinkelser i prosjekter, uforutsette tekniske utfordringer, svekket prosjektgjennomføring og kostnadsoverskridelser. Altså økt teknisk og økonomisk risiko. Dette skyldes at slike endringer gjerne påvirker mange brikker hos mange involverte aktører i det store puslespillet en feltutbygging er. Det utløser kjedereaksjoner som er krevende å forstå og fange opp. Risikoen øker også derfor jo lenger ut i fasen endringer skjer. Det framgår blant annet av Oljedirektoratets nylige gjennomgang av gjennomførte utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Endringer i denne fasen bør derfor unngås.»
Les også: – Lien hadde all backing fra Stortinget om å stille krav til fullelektrifisering fra dag én
– Senere i oppstartsfasen
Det heter videre i svaret at departementet vil kreve innlevering av plan for utbygging og drift knyttet til andre byggingstrinn for Sverdrup.
Lien benytter i denne forbindelse uttrykket «senere i oppstartsfasen».
– Det vil være hensiktsmessig å gjennomføre enkelte tiltak på land i forbindelse med at det skal etableres en kraft fra land-løsning i første byggetrinn av Sverdrup. Dette vil være tiltak som gjør at det kan oppnås en mest mulig kostnadseffektiv og hensiktsmessig områdeløsning senere i oppstartsfasen til Sverdrup, skriver han.
Olje- og energiministeren avslutter med følgende frase:
– Departementet mener således en kraft fra land-løsning for hele Utsirahøyden kan realiseres uten at det medfører risiko for utsettelse av produksjonsstart for Johan Sverdrup-feltet hvis det gjøres ved byggetrinn to i Sverdrup-feltets oppstartsfase.
Les også: Dette må svi, Tord Lien!
Ap: Fullt gjennomslag
Dette mener Terje Aasland i Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon, som var én av representantene som arrangerte pressekonferanse i vandrehallen, at han opplever dette som et stort gjennomslag.
– Her kommer Tord Lien med en kjempeinnrømmelse, og denne måten å tilnærme seg vårt forslag til vedtak, opplever jeg som konstruktivt, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Jeg mener det er et fullt gjennomslag for vår tilnærming. Vi må huske på at vi hadde en statsråd som ikke ville ta et oppgjør med områdeløsning i prosjektet, sier Aasland.
– Vil dette si at det koker ned til en definisjon av hva som er oppstartsfasen?
– Ja, man kan ta en filosofisk betraktning på dette. Man kan se på det i en dag én-betraktning, eller ta en grovanalyse av dette. Det jeg synes er ok nå er at hvis vi legger til grunn det departementet nå har sagt, så har man grunnlag til å oppfylle punkt én og to i de forslagene vi har fremmet. Da er det ikke noen tvil om at det er fullt ut gjennomslag for det flertallet på Stortinget har sagt, sier han.
– Mener du da at fullelektrifisering fra fase to er ok?
– Ja, hvis du bruker betegnelsen faser. Jeg synes det departementet nå sier med byggetrinn er en fornuftig tilnærming til dette. Jeg vet ikke om dette med fase en og to, og eventuelt tre og fire. Men jeg vet at det kommer en ny utbygging på Sverdrup relativt tett på den første utbyggingen. Det at det gis garantier om at kabler mellom de anleggene skal være på plass i tilknytning til dette, det synes jeg må være til å leve med ut fra hvor stor avstand det var i saken i utgangspunktet. Da har vi fått en konstruktiv tilnærming, sier han.
Les også: Dette er Statoils «oppblåste» Utsira-tall
Krf: Bevisbyrden på statsråden
Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer, står ikke opposisjonspartiene like sterkt sammen i denne saken, som de gjorde under pressekonferansen i vandrehallen.
Det fryktes blant flere at oljeselskapene nå får fullt gjennomslag for sin opprinnelige plan om å utsette en eventuell områdeløsning til senere, og at når neste fase kommer, vil det bli for høy tiltakskost da de tre andre plattformene allerede har kjørt på gassturbiner i flere år.
Kjell Ingolf Ropstad i Krf mener at svaret fra statsråden ikke er godt nok, og han holder også fast på at opposisjonspartiene fortsatt står sammen.
– Vi er enige om at oppstartsfasen ikke er fase to, og at brevet ikke er forpliktende nok når det gjelder tidsaspektet. Så vil vi sette oss ned sammen når vi har fått lest svaret fra statsråden grundig. Vi må se om det må presses mer på Regjeringen. Men slik det er nå, er ikke tidsplanen konkret nok, og bevisbyrden ligger nå på statsråden, sier Ropstad.
Zero: Mer usikkerhet
Miljøorganisasjonen Zero, som har jobbet tett for å få en fullelektrifisering på Utsirahøyden, er ikke helt enig med Terje Aasland. Nestleder Kari Elisabeth Kaski sier til Teknisk Ukeblad at Tord Lien her bidrar med mer usikkerhet.
– Tord Lien tar ikke signalene fra Stortinget på alvor. Det hviler et tungt ansvar på ham fremover med å følge opp oljeselskapene, sier hun.
Kaski sier for øvrig at Aasland nå må følge opp intensjonen i opposisjonens forslag.
– Det vil være lurt om Ap og Aasland legger press på Lien og Regjeringen i tråd med stortingsflertallets enighet, sier hun.
Det har foreløpig ikke lykkes Teknisk Ukeblad å få en kommentar fra SV og Venstre, men vi vil komme tilbake med mer.
Les også:
Kvoteekspert: – Tull at utslippskutt i Norge gir økte utslipp andre steder
Dette har skjedd i Utsira-saken
– Kan ikke se at regjeringen har grunnlag for å akseptere Utsira-kravet
Her er hele brevet fra Tord Lien:
Vedr representantforslag 58 S (2013-2014) Jeg viser til brev 23.5.2014 fra Energi og miljøkomiteen med følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 58 S (2013-2014): ”Komiteen ber statsråden redegjøre for hvordan en full områdeelektrifisering av de fire feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg kan realiseres så raskt som mulig, uten at dette fører til en forsinkelse for utbygging av Johan Sverdrups første fase.” Svar: Utsirahøyden i Nordsjøen ligger om lag 140 km vest for Stavanger. Feltene Edvard Grieg og Ivar Aasen ligger i området. Utbyggingene av disse er i gang, det samme er utbyggingen av Gina Krog-feltet som ligger om lag 60 kilometer lenger sørvest. Johan Sverdrup-funnet som også ligger på Utsirahøyden, er meget stort. Sverdrup vil bli blant de største oljefeltene på norsk kontinentalsokkel når det er utbygd. Feltet vil alene stå for om lag 25 prosent av norsk oljeproduksjon når oppstartsfasen er gjennomført og feltet har kommet opp på maksimalt produksjonsnivå. Ikke siden 1980-tallet har et funn med så store oljeressurser blitt bygget ut – de samlede utvinnbare ressurser i oljefeltet Johan Sverdrup er anslått til mellom 1,8 og 2,9 mrd. fat. Funnet forventes å starte produksjonen sent i 2019 og har en beregnet produksjonsperiode på 50 år. Rettighetshaverne, Statoil, Lundin Norway, Petoro, Maersk Oil og Det norske oljeselskap, er godt i gang med planleggingen av første trinn av Sverdrup-utbyggingen. Utviklingen av feltet er så omfattende at oppstartsfasen vil bestå av flere byggetrinn. I første byggetrinn skal det investeres 100-120 mrd. kroner i blant annet ett feltsenter med fire plattformer med stålunderstell og tre havbunnsinstallasjoner. Oljen planlegges tatt inn til Mongstad og gassen til Kårstø. Konseptet som er valgt legger godt til rette for framtidige økt utvinningstiltak. Sverdrup vil bli forsynt med kraft fra land fra Kårstø fra produksjonsstart. Tidsplanen for første utbyggingstrinn betyr innlevering av plan for utbygging og drift tidlig i 2015. Det legger til rette for at regjeringen kan fremme en sak for Stortinget i vårsesjonen 2015. Sentrale utbyggingskontrakter vil, i henhold til dagens tidsplan, settes ut medio 2015. Feltene Grieg, Aasen og Krog har godkjent utbyggingsplan der driften fra produksjonsstart er basert på gassturbiner. Aasen-feltet får dekket sitt kraftbehov fra Grieg-innretningen. Disse tre feltene har planlagt produksjonsstart mellom fjerde kvartal 2015 (Grieg) og første kvartal 2017 (Krog). Departementet stilte vilkår knyttet til en mulig framtidig samordnet kraft fra land-løsning da disse utbyggingene ble godkjent. Regjeringen er enig i intensjonen om å få realisert en kraft fra land-løsning også til feltene Grieg/Aasen, Krog. Sverdrup-utbyggingen er stor og komplisert. Spørsmålet som komiteen tar opp berører et omfattende problemkompleks og mange ulike tekniske forhold som er krevende å ha oversikt over og besvare på kort tid. Det berører forhold som hittil ikke har vært utredet i løpet av de årene selskapene har arbeidet med en områdeløsning for kraft fra land til området, men som det er planlagt å arbeide videre med i forbindelse med neste byggetrinn på Sverdrup-feltet. Plan for utbygging og drift (PUD) for første byggetrinn av Sverdrup – som altså blant annet omfatter fire plattformer og tre havbunnsinstallasjoner med forventet produksjonsoppstart i 2019, planlegger rettighetshaverne å levere inn til myndighetene tidlig i 2015 etter at selskapene har tatt endelig investeringsbeslutning. Tidsplanen fram mot innlevering av PUD er ambisiøs. Det ble tatt endelig konseptvalg i februar 2014. Forprosjekteringsfasen (FEED) – som er fasen der prosjektet detaljeres tilstrekkelig til at selskapene kan ta investeringsbeslutning, startet ved årsskiftet 2013/2014 og skal avsluttes i løpet av fjerde kvartal 2014. Forprosjekteringen er snart halvveis. Erfaringsmessig medfører endringer i forprosjekteringsfasen stor risiko for både forsinkelser i prosjekter, uforutsette tekniske utfordringer, svekket prosjektgjennomføring og kostnadsoverskridelser. Altså økt teknisk og økonomisk risiko. Dette skyldes at slike endringer gjerne påvirker mange brikker hos mange involverte aktører i det store puslespillet en feltutbygging er. Det utløser kjedereaksjoner som er krevende å forstå og fange opp. Risikoen øker også derfor jo lenger ut i fasen endringer skjer. Det framgår blant annet av Oljedirektoratets nylige gjennomgang av gjennomførte utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Endringer i denne fasen bør derfor unngås. Mottaksstasjonen for kraft fra land til Sverdrup – som skal dekke feltets kraftbehov fra produksjonsstart og vil ha en kapasitet som dekker store deler av feltets forventede behov i levetiden, er en integrert del av en av de fire første plattformene som skal plasseres ut på feltet som del av første byggetrinn. Det å etablere en kabelforbindelse ut fra denne plattformen, slik forslaget kan tolkes, vil bety at plattformen må endres. En endring på denne plattformen – som altså har kommet langt i forprosjekteringen, vil bety at Sverdrups første byggetrinn kan bli utsatt, det vil gi økt gjennomføringsrisiko, gi fare for uforutsette tekniske utfordringer, gi økt risiko for kostnadsoverskridelser og suboptimale tekniske løsninger. En områdeløsning for kraft fra land er derfor ikke hensiktsmessig å realisere så tidlig i Sverdrup-feltets oppstartfase som første byggetrinn. Dagens plan for andre byggetrinn i oppstartsfasen av Sverdrup-feltet er installering av blant annet en frittstående plattform øst på feltet og en ny plattform på feltsentret. En ny plattform på feltsentret kan planlegges med en mottaksstasjon for kraft fra land tilpasset en områdeløsning. Da detaljarbeidet med denne plattformen ikke har startet, vil det ikke medføre risiko for utsettelse av oppstarten av Sverdrup-feltet om en velger en slik løsning. En områdeløsning for kraft fra land kan derfor realiseres ved byggetrinn to i Sverdrup-feltets oppstartsfase uten at det medfører utsettelse av første byggetrinn for feltet. Dagens plan tilsier at oppstart av andre byggetrinn vil være tidligst 3-5 år etter første byggetrinn. Departementet vil også kreve innlevering av plan for utbygging og drift knyttet til andre byggingstrinn for Sverdrup. En løsning med kraft fra land til felt/områder på kontinentalsokkelen krever også anlegg på land, herunder kabel fra strømnettet og fram til transformatorstasjon, transformatorstasjon og landfall for sjøkabel. Det vil være hensiktsmessig å gjennomføre enkelte tiltak på land i forbindelse med at det skal etableres en kraft fra land-løsning i første byggetrinn av Sverdrup. Dette vil være tiltak som gjør at det kan oppnås en mest mulig kostnadseffektiv og hensiktsmessig områdeløsning senere i oppstartsfasen til Sverdrup. Sverdrup-feltet vil få kraft fra land som del av byggetrinn en. Som følge av de neste byggetrinn for feltet vil det oppstå et ytterligere kraftbehov. Det foreligger i dag kun grove anslag på både framtidig kraftbehov (herunder framtidige trinn på Sverdrup) og kostnader ved en kraft fra land-løsning til området. Det vil foreligge mer informasjon om disse forholdene våren 2015, men først når de neste byggetrinn for feltet er nærmere definert, og utviklingen av de tre andre feltene har kommet lenger, vil en ha et godt grunnlag for å bedømme konsekvensene, både til havs og på fastlandet, av en områdeløsning. Departementet vil behandle disse forholdene i det planlagte stortingsdokumentet angående første byggetrinn for Sverdrup. Departementet mener således en kraft fra land-løsning for hele Utsirahøyden kan realiseres uten at det medfører risiko for utsettelse av produksjonsstart for Johan Sverdrup-feltet hvis det gjøres ved byggetrinn to i Sverdrup-feltets oppstartsfase. Med hilsen Tord Lien |
