Skoie, som er forsker II ved Nifustep, er ikke nådig mot Stjernø-utvalgets forslag.
- Jeg synes ikke vi bør demme opp for høgskolenes ønske om å bli universiteter. Dette ønsket er like sterkt som seksualdriften, sier han.
Les også:
- Djupedals siste hilsen
Haga freder høgskolene
Vellykket
Han har stor sans for dagens system der universitetene tilbyr lengre, teoretiske studier mens høgskolene tilbyr kortere og mer yrkesrettede studier.
- Etter at Ottosen-komiteen på 60-tallet gikk i bresjen for å etablere høgskolesystemet, fikk vi et svært godt utdanningssystem i Norge. Det er noe av det beste Norge har fått til, sier forskeren.
Han viser til flere eksempler:
- Lenge var det slik at farmasøyter med fem års utdanning solgte medisiner over disk i apotekene, noe de var klart overkvalifisert for. Siden etablerte norske høgskoler den kortere og mer relevante reseptarutdanningen. Filmskolen på Lillehammer er også et slikt ikke-akademisk, men viktig og nødvendig studietilbud, sier han.
- Et uføre
- Nå er vi i ferd med å røre alt sammen. Alt skal være tungt og langt og teoretisk nå, men Stjernø-utvalget glemmer å stille spørsmålet om hva Norge trenger. Hvilke studier er det kongeriket har bruk for? De vil lede oss ut i et uføre, sier Skoie.
Han får støtte av kollega Per Olaf Aamodt. Aamodt ser ikke logikken i utvalgets argument om at de minste høgskolene ikke er gode nok på forskning.
- Hvorfor er det et problem? De tilbyr jo god undervisning?
