Det lille filteret blir til på Nanolaben til SINTEF, og skal kunne måle konsentrasjoner og sammensetninger av ulike blandinger av gasser, væsker eller faste stoffer.
Resirkulering, lavere forbruk og utslipp
Tomra AS – som først og fremst er kjent for sine flaskeautomater, skal bruke filteret i nye typer systemer for resirkulering. Flere plasttyper skal måles mer nøyaktig for å unngå feilsortering.
Bedriften Nyborg AS som leverer ventilasjonsanlegg til offshore- og marinemarkedet, skal bruke filteret i gass-sensorer på store bilfrakteskip.
I stedet for at ventilasjonsvifter kjøres jevnlig for å fjerne gasser, skal utslipp på bildekket måles, og viftene kjøres etter behov. Dermed senkes drivstofforbruket og utslippet av klimagasser reduseres.
Bedriften Prediktor som produserer spektrometre (måleinstrumenter for elektromagnetisk stråling), vil bruke filteret i systemer for en mer effektiv ressursutnyttelse i fôr- og næringsmiddelindustrien.
Les også: En ketsjupflaske kan gjenvinnes til materiale for 3D-printere
Demonstrert prinsippet
Forskere ved SINTEF IKT har allerede fått demonstrert prinsippet i et forprosjekt sammen med NOFIMA – gamle Matforsk. Her laget de en metode for å måle vanninnhold i kjøtt og fett.
– Dette var et tverrfaglig prosjekt som henvendte seg til mat- og fôrnæringen og behovet deres for å optimalisere råmaterialebruken, øke lønnsomheten og redusere avfall. I prosjektet har vi laget filtre som kan demonstrere prinsippet, forteller Thor Bakke på SINTEF.
Nå tar forskerne konseptet videre i prosjektet MicroTUNIS der Tomra er prosjektleder, og Prediktor, Nyborg og Firmware Design er med som partnere.
Les også: De fire viktigste trendene for ingeniører mot 2020
Nanoteknologi
Spektrometre er i dag relativt dyre, men SINTEF IKT har de siste ti årene utviklet kompakte, meget rimelige og robuste alternativer til tradisjonelle instrumenter.
Nå skal forskerne montere det nye filteret sammen med detektor og styringselektronikk til kompakte system som partnerbedriftene kan bruke.
– Det nye konseptet vårt bygger på bittesmå filtre som vi lager ved hjelp av skivebasert silisium og mikromaskineringsteknologi, forteller Bakke.
– Vi har investert i verdens første anlegg som kan deponere nanomaterialer på hele skiver. Et viktig materiale (lantan-nikkel-oksid) skal utprøves for første gang, og vi vil deponere materialene ved hjelp av laser. Dette skal gi oss bedre materialegenskaper.
Les også: Nanoroboter skal behandle kreft mer effektivt enn cellegift
.png){kind=logo}
Av stor verdi
Thor Bakke opplyser at verdiskapingspotensialet er stort, og at bedriftene har konkrete planer for å komme i gang med realisering i etterkant av prosjektet.
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet NTNU.
Flere saker fra Gemini:
Før tok det uker å lage biodrivstoff av trær. Nå er det gjort på timer
