På Senja har Troms og Finnmark Fylkeskommune i høst sluttført det hittil siste prosjektet i veipakke Senja, den 800 meter strekningen forbi Pumpeneset på fv. 862 i Mefjorden.
Notabilitetene foretok formell åpning 6. september etter at veien har vært åpen for trafikk siden nyttår, dog med stadige stenginger for ulike arbeider som skulle sluttføres.
Det siste arbeidet som ble utført var asfaltering av nær 10 km vei gjennom hele Mefjorden. Strekningen hadde sterkt behov for reasfaltering, og med anleggsarbeidene forbi Pumpeneset og bygging av skredoverbygg i Svartholla like i nærheten slo man flere fluer i en smekk.
Bredere og beinere fylkesvei
Avdelingsleder for veiavdelingen Troms og Finnmark Fylkeskommune, Øyvind Strømseth sier arbeidene forbi Pumpeneset har gått som forventet. Prosjektet har sitt utgangspunkt i en rapport fra Statens vegvesen fra 2019 for å forbedre framkommelighet for tungtransport på Senja.
Byggearbeidene startet høsten 2021, først på fv. 7886 mellom Huselv og Husøy og på fv. 86 mellom Nikkelverket og Ballesvika og ved Bøneset og ved Lesbervannet. Disse arbeidene var ferdigstilt i sommeren 2022, mens Pumpeneset ble ferdigstilt denne høsten.
Veiutbedringene omfattet breddeutvidelse, utskifting av stikkreiner og etablering av nytt rekkverk. Ved Pumpeneset er det også etablert en rasteplass med benker og bord.
Klargjør for fremtiden
- Totalt har vi brukt nær 200 millioner på disse prosjektene, og mener vi har fått mye vei for pengene, sier Strømseth.
Han er klar over at ønskelista fra næringslivet på Senja er lengre enn de nå har kvittert ut, blant annet den lange og trange bakken opp fra Pumpeneset til Mefjordeidet.
- Dette prosjektet er per i dag ikke finansiert. Men vi har deponert overskuddsmasser på siden av veiaksen opp fra Mefjord, slik at det ligger klart den dagen vi har råd til å komme videre, sier Strømseth.
Dette ble gjort flere andre steder på Senja, der man istedenfor borttransport av overskuddsmasser deponerte dem for fremtidig bruk i veiutbedringer man vet kan bli aktuelle i nær fremtid.
Senja-metoden
Fylkesrådsleder Kristina Torbergsen mener måten man har løst veiproblemer på Senja er både effektivt og bærekraftig.
- Mange steder får man ikke gjort så mye med forholdene, men enkelte steder får man breddet og rettet ut veien slik at vogntogene får holde fart opp bakkene og passere svingene sikkert.
- Og dette gir fylket mye vei for pengene?
- Ja, dette er en smartere måte å bruke penger på, en måte som gjør at vi faktisk får gjort noe for pengene. Folk som trodde de aldri skulle få bedre vei ser nå at det endelig skjer noe.
Torbergsen mener også det er god bærekraft i å utbedre veiene skikkelig slik at man unngår maskinbruk og massetransport i årvisse nødreprasjoner.
- I tillegg greier vi å gjenbruke massene på stedet, både i vegforsterkingsprosjekter og utbedringsprosjekter. Så dette er en kortreist måte å utbedre veiene på, slår hun fast.
- Men hvor mye stas er det å klippe snorer på gamle veier kontra nye?
- Jeg synes det er kjempestas å klippe snorer for oppgraderte veier. Jeg var på Ibestad og Skjervøy i fjor høst og åpnet oppgraderte tuneller, og ser hvor mye det betyr for folk. Når man har vært rundt og sett disse strekningene før og konstatert hvor grelt det har vært, så fremstår det nesten som at de har fått ny vei.
