Gamle installasjoner fra oljealderens tidligere faser står fortsatt vel etablert i Nordsjøen som snubletråder for framtidig ferdsel. Skal vi unngå å tryne, trenger Norge å regulere industrier for å sikre at utbyggere har en plan for hvordan man skal bygge ned det de bygger opp.
Tidligere i sommer beskrev NRK hvordan oljeeventyrets feiltrinn ruver i Nordsjøen gjennom massive installasjoner som blir stående under og delvis over vann. Flere hundretusen tonn med sement, rør og sedimenter blir stående fordi vi ikke har tenkt oss om når vi bygger. Dette er ikke bare til hinder for ferdsel og natur, det er også et stort tap av ressurser vi vil trenge i en verden preget av økende ressursknapphet.
Oljeindustriens synlige spor vitner om en industri som har hatt det travelt med å ta del i et eventyr som de fryktet skulle løpe fra dem. Samtidig som det kanskje har vært forlatende billig å fokusere på det som skal bygges akkurat her og nå, og fort gjort å ignorere konsekvensene. Heldigvis har oljenæringen lært og er i dag regulert etter petroleumsloven §5-3. Loven krever at installasjonene skal fjernes så lenge annet ikke blir vedtatt.
Nye næringer – samme behov
Vi trenger ikke vente på at krisen skal inntreffe for å lære av andre industrier. Vi er nødt til å overføre tankegangen og kunnskapen om hvordan vi skal bygge ned før vi i det hele tatt setter spaden i jorda. Dette hjelper oss å ta bedre beslutninger som gjør at vi kan bygge ned rimeligere, mer effektivt og med større grad av gjenbruk enn vi klarer i dag.
Behovet for en endring i samfunnet er der, og arbeidet er i gang. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) samler i dag industriaktører som ser behovet for og aktivt jobber mot en mer sirkulær økonomi i sin drift. Gode eksempler er Wingbeam og Nordic Circles som i hver sin industri jobber for å føre materialene tilbake til økosystemet.
Temaet om hvordan håndtere bransjer som skal legges ned og større infrastruktur som skal bygges ned, blir drøftet daglig i Klyngen for Dekommisjonering og Gjenbruk (Decom). Her ser vi på hvordan vi kan overføre kunnskap og kompetanse fra industrier som jobber med nedbygging og gjenbruk. Atomkraftbransjen er strengt regulert, og deler av dette omhandler nedbygging og håndtering av avfall. Om vi kan overføre en brøkdel av disse regulativene til andre industrier, vil norsk industri stå sterkere rustet til å planlegge for gjenbruk av ressursene som i dag er låst fast i installasjoner og avfall.
Fremtidens materialer er dem vi allerede har brukt
I møte med polykrisen og krav til hurtigere omstillingshastighet står vi i fare for å gå i de samme fellene når vi nå bygger ut store anlegg for produksjon av fornybar energi. Vi har det travelt med å fase ut fossil energi, men er vi i stand til å bygge ut grønn infrastruktur uten å skape en ny krise når vindmøller, solparker og annen produksjon skal fornyes eller erstattes?
Vi må tillate oss selv å ta et skritt til siden selv om omstillingstakten skal opp, for å se hvordan vi skal håndtere installasjonene vi nå bygger ut. Dette gir oss muligheten til å reflektere over og ta høyde for tidligere feiltrinn. Dersom vi sørger for at reguleringene henger med, og krever en solid gjennomgang av hvordan selskaper planlegger nedbygging og gjenbruk fra start, slipper vi å gå i fot- og feilsporene til oljenæringen. På denne måten kan vi faktisk sikre at ressursene går tilbake til systemet og blir sirkulære i en fremtid med økt ressursknapphet.
Vår oppfordring er å bruke klyngenettverkene til å samle partene og sikre bred ekspertise i utformingen av reguleringene. Næringsliv og politikere må enes for å skape realistiske reguleringer og krav som legger et reelt ansvar på utbygger og samtidig sikrer tilbakeføring av at fremtidens ressurser. La oss samles, drøfte og diskutere dette for å skape et solid grunnlag for sirkulære verdikjeder der materialbruken vår uomtvistelig kommer til å være størst fremover.
Petoro ut mot MDGs avviklingsplan: – Ingen er bedre rustet til å ta de valgene enn oss
