Saken er sampublisert med Energi og Klima.
I tillegg mener LO og NHO at Norge må redusere etterslepet av klima- og energilover som ennå ikke er innarbeidet i EØS-avtalen.
Høringsfristen for regjeringens nye klimamål for 2035 gikk ut ved årsskiftet. Det er i de to organisasjonenes innspill at de kommer med tydelige signaler.
LO og NHO: Følg EU
Nye klimamål for 2035 og dermed endringer av klimaloven, er det viktigste klimadokumentet som behandles i år.
I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen melde inn nye klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) for perioden etter 2030. Det gjelder også Norge. I høringsnotatet ba regjeringen om innspill til hva Norges nye klimamål for 2035 bør være og hvordan målet bør utformes. Selv foreslår den å lovfeste Norges nye klimamål med et ambisjonsnivå innenfor spennet 55 prosent til 80 prosent reduksjon i utslipp sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
LO forventer at Norge som minimum setter et mål som er tett opp til EUs forventede klimamål for 2035, som anslås å lande i intervallet 70-75 prosent utslippsreduksjon i 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Det samme går NHO inn for.
Konkret ville regjeringen også ha synspunkter på videreføring av klimaavtalen med EU. Regjeringen la ikke opp til at en videreføring skulle avklares raskt, men avvente regelutviklingen i EU. Dette er ikke i tråd med rådene fra Eldring-utvalget (EØS-utredningen) som vurderte erfaringene med EØS. Der mente et stort flertall at en rask avklaring var nødvendig.
.jpg)
EU vil ha norsk sokkel inn i EØS
LO og NHO er utålmodige
Både LO og NHO anbefaler at regjeringen raskt avklarer om klimaavtalen skal videreføres.
«For LO er det avgjørende at Norge viderefører og videreutvikler klimasamarbeidet med EU frem mot 2035 og 2040, og oppdaterer gjeldende klimaavtale for 2030 til 55 prosent, som en frivillig avtale under protokoll 31 i EØS-avtalen. Etterslepet på gjennomføring av EØS-relevant klima- og miljøregelverk reduseres, og nytt regelverk tas inn i EØS-avtalen,» skriver LO i sin høringsuttalelse.
NHO er enda tydeligere:
«Gjeldende klimaavtale med EU for 2030 oppdateres snarest mulig fra 40 til 55 prosent. Etterslepet på gjennomføring av EØS-relevant klima- og miljøregelverk reduseres, og nytt regelverk tas inn i EØS-avtalen.»
Må ta inn nye lover
Begge organisasjoner mener at EUs klimalovgivning er avgjørende for konkurransekraften til industrien i Europa.
«Europeisk konkurransekraft defineres av rammevilkårene satt av EUs klima- og miljøregelverk. Klimautvalget 2050 og EØS-utredningen anbefaler at Norge fortsetter klimasamarbeidet med EU og deltar i EUs klimaregelverk frem mot 2050,» skriver LO.
NHO mener det ikke er noe alternativ for Norge å la være å slutte seg til nye klimalover fra EU.
«Regjeringen skriver i høringsforslaget at det må foretas en konkret vurdering av om Norge skal delta i de nye klimarammeverkene når disse foreligger. NHO mener at det ikke bør være noe alternativ til fortsatt deltakelse. Slik skapes det usikkerhet om fremtidig innretning av norsk klimapolitikk, og hvilken retning og rammebetingelser norske bedrifter kan forvente fremover sammenliknet med våre europeiske konkurrenter og samarbeidspartnere,» skriver NHO.
Og organisasjonen konkluderer:
«Viljen til fortsatt klimasamarbeid med EU synes liten, gitt at regjeringen ikke nå kan si om og når kan forvente en oppdatert klimaavtale med EU om klimamålet for 2030.»
Overlat klimamål til EU
NHO ville gjerne integrert Norge sterkere i EUs klimapolitikk, enn det som skjer i dag:
«Ideelt sett hadde Norge gått fullt og helt inn i EUs kollektive klimaforpliktelse for 2030, 2035, 2040 og 2050, og trukket vår egen innmelding til Parisavtalen, slik våre naboland og øvrige EU-land gjør. Det hadde gitt en tydeligere forankring av Norges klimaforpliktelse med felles gjennomføring med EU, og økt forutsigbarhet i gjennomføringen. Bedriftene ville vært sikret tilsvarende rammebetingelser som sine europeiske konkurrenter og samarbeidspartnere.»
I tillegg er både LO og NHO opptatt av at det bygges for lite fornybar kraft i Norge. Begge viser til det såkalte Kraftløftet. Det er et trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Formålet med Kraftløftet er å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge, både på kort og lang sikt.
EUs nye superfond kan svekke norske muligheter
