Den nye regjeringsplattformen lover høyere klima-ambisjoner og større kutt i klimagassutslippene. Men det er ikke mulig uten raskt forsering av CO2-fangst og lagring, sier Norsk Industri. Nå går de sammen med LO om å kreve et CO2-fond for industrien, og mer penger til fangst og lagring av CO2.
– Den nye regjeringsplattformen forsterker klima-forpliktelsene verbalt. Det er bra. Men om det skal tas på alvor, må man garantere for en investeringsbeslutning på karbonfangst og lagring i 2020, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Han etterlyser også et CO2-fond for industrien.
Forsterkningen av klimapolitikken verbalt, er ikke verd papiret den er skrevet på uten CO2-fangst.
Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri
– Garanterer de ikke for det, så er det ingen ting igjen av Paris-målsettingen, sier Lier-Hansen til TU.
Det var på torsdag den nye regjeringsplattformen for den borgerlige flertallsregjeringen var klar. I den står det at Norge skal øke sine klimaambisjoner og kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030. Tidligere var målet 40 prosent. Venstre har siden vært høyt på banen og kalt vedtaket et «stort gjennomslag.» Men uten penger på bordet, vil målet være lite verd, mener LO og Norsk Industri.
Det er spesielt to ting de to organisasjonene nå etterlyser. Det dreier seg om et CO2-fond for Norsk Industri, og en snarlig realisering av et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2.
Det siste har lenge vært diskutert. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble det klart at sementfabrikken Norcem i Brevik fikk gjennomføre forprosjektering. Også ved Fovs forbrenningsanlegg utenfor Oslo jobbes det med mulig forprosjektering. Men ifølge LO og Norsk Industri, nøles det for mye fra regjeringen.
– Det er på karbonfangst og lagring av CO2 Norge virkelig kan gjøre en forskjell, sier LO-topp Are Tomasgard, til TU.no.
– Forsterkningen av klimapolitikken verbalt, er ikke verd papiret den er skrevet på uten CO2-fangst, sier Lier-Hansen.
- Fra 2022: Regjeringen forbyr oljefyring på byggeplasser (TU Ekstra)
Vil ha investeringsbeslutning
Atkins og Oslo Economics har kvalitetssikret prosjektet til Norcem. Totalkostnaden (investerings- og driftskostnader i fem år) for en kjede hvor CO2 fra Norcem fanges og lagres, er anslått til 11,2 milliarder kroner. Tilsvarende anslag for Fortum Oslo Varme er 13,1 milliarder kroner. Lier-Hansen mener det må komme en investeringsbeslutning fra regjeringen allerede i år.
– Det er avgjørende at regjeringen gjør som Stortinget har bedt om, og at det kommer en beslutning om å bygge et fullskala anlegg i 2020, sier Lier-Hansen.
– Det er bevilget penger over statsbudsjettet til forprosjekt. Men disse forprosjektene er ferdig i løpet av høsten. Derfor er det svært viktig at det ikke tar for lang tid fra disse forprosjektene er ferdige, til det kommer en beslutning fra regjeringen. Det er kostbart å ha prosjektorganisasjoner opp å gå. Tar det for lang tid kan prosjektorganisasjonene gå i oppløsning, og realiseringen bli langt vanskeligere, sier Lier-Hansen. Han sier Norsk Industri ønsker en ekstrabevilgning til CCS allerede i revidert statsbudsjett.
I regjeringsplattformen kan man lese at regjeringen skal «bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og ha ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.» Ikke forpliktende nok, mener de to organisasjonene.
– Dette er viktig. Det må prioriteres, sier Tomasgard i LO. Han sier man ikke bare må se på kostnadene som ligger i et slikt prosjekt, men også mulighetene.
– Det ligger uhorvelig mange arbeidsplasser i de verdikjedene som dette vil gå inn i og det ligger positive ringvirkninger her for utvikling av ny industriteknologi. Det er et stort løft, men å nå målene i Paris-avtalen uten karbonfangst og lagring, vil bli vanskelig, sier LO-toppen.
CO2-fond vil gi teknologi
Spørsmålet om et CO2-fond for norsk industri har vært diskutert like lenge som karbonfangst. Ideen er at industrien skal betale penger inn til et fond, som man siden kan søke midler fra for å realisere klimatiltak, spesielt i ikke-kvotepliktig sektor. Et tilsvarende fond har lenge eksistert for å kutte utslipp av nitrogenoksid, det såkalte NOx-fondet. Et fond både LO og Norsk Industri mener bør fungere som modell for et såkalt CO2-fond.
– Vi har svært gode erfaringer fra NOx-fondet og før det svovelfondet som viste seg å være effektive virkemidler for å kutte utslipp. Nå er det behov for et tilsvarende for klimagassutslipp, sier Tomasgard i LO.
– Framfor å betale CO2-avgift til staten, så er det bedre at pengene øremerkes til CO2-reduserende tiltak, gjennom et CO2-fond, sier Lier-Hansen.
Men i den nye regjeringserklæringen er CO2-fondet knapt omtalt. Riktignok står det at regjeringen skal «videreføre arbeidet med med et CO2-fond for næringslivet». Men ifølge de to industri-toppene, er ikke dette godt nok.
– Vi har glad for at fondet er omtalt i plattformen. Men vi hadde håpet på noe mer forpliktende, sier Tomasgard.
– Hvorfor er dette så viktig?
– Det er viktig for å løfte nye teknologier og nye produksjonsløsninger rundt om i industrien og transportsektoren. NOx-fondet var et incitament for at aktørene skulle ta riktige valg. Det ga både ny teknologi og utslippsreduksjoner. Det er viktig at klimapolitikken ikke fører til avvikling men til utvikling, sier Tomasgard.
TU.no har vært i kontakt med statssekretær Sveinung Rotevatn i Klima- og miljødepartementet. Han sier kort at regjeringen er i forhandlinger med næringslivet om et CO2-fond, men at han ikke kan si mer om dette nå.
