Blant mange langtekkelige prosesser med kampflykjøp, har Sveits en av de mest kronglete. For ganske nøyaktig ni år siden ble det bestemt at de skulle kjøpe Jas-39E Gripen fra Saab og Sverige, en beslutning som senere ble lagt på hylla..
Men etter at det sveitsiske folket med knappest mulig margin i en folkeavstemning tidligere i høst sa ja til å kjøpe nye kampfly, vil det i løpet av 2021 bli avgjort hva slags flytype som om sju års tid skal erstatte dagens flåte av Northrop F-5E/F Tiger II og Boeing (McDonnell Douglas) F/A-18C/D Hornet.
Fristen til å levere tilbud til den andre anbudsrunden i anskaffelsen som kalles Air2030 gikk ut 18. november. Da var det kommet inn tilbud fra tre nasjoner med til sammen fire kandidater:
Frankrike, med Dassault Rafale, Tyskland med Airbus Eurofighter Typhoon og USA med Boeing F/A-18 Super Hornet og Lockheed Martin F-35A.
Et interessant aspekt ved tilbudene som har kommet inn, er at Lockheed Martin tilbyr å sette opp en fabrikk i Sveits.
Betydelig ekstrakostnad
Det kom fram dagen etter at anbudsfristen gikk ut, i ei melding fra Lockheed Martin. USA har tilbudt 36 F-35A, altså av samme type som Norge skal ha 52 av, i tillegg til at fire fly kan bygges i Sveits av RUAG i Emmen ved Luzern.
Direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) stiller seg noe undrende til hensiktsmessigheten ved eventuelt å sette opp en fabrikk for kun fire F-35-fly i Sveits, selv om han understreker at han ikke kjenner alle detaljer i saken.
– Jeg må si at dette høres ekstremt ambisiøst ut. Det finnes to sluttmonteringslinjer for F-35 utenfor USA, i Italia og Japan, men de har et helt annet volum bak seg med tanke på framtidige, tunge MRO-aktiviteter. Samtidig er det klart at alt avhenger av hva man er villig til å betale, sier Svensgård.
Det er også Lockheed Martin selv inne på. De bekrefter at det vil være en betydelig ekstrakostnad å sette opp produksjon i Sveits. Samtidig vil dette potensielt bidra til at det bygges spisskompetanse i sveitsisk industri slik at de selv kan utføre MRO&U, altså vedlikehold, reparasjon, overhaling og oppgradering, gjennom 30 år med operativt liv for flyene.
«Ekstratilbudet» om fire sveitsiskbygde fly, er et svar på Air2030s forespørsel om at tilbyderne i tillegg kunne foreslå tiltak som kan styrke nasjonens uavengighet og beredskap.
Det er også snakk om å sette opp et motordepot for Pratt & Whitney F135-motoren, lignende det som Kams nettopp satte i drift på Rygge. I tilbudet ligger også ei reservedelspakke som gjør sveitserne selvforsynt i minst seks måneder ved behov.
– Sveits er et nøytralt land med noen spesielle behov knyttet til suverenitet og nasjonal materiell- og forsyningsberedskap. Vi så også at Finland i sin tid av samme hensyn bygde 55 F-18 Hornet selv, hos Patria, påpeker Svensgård.
Kjøper luftvern samtidig
I motsetning til Norge, har Sveits tenkt å kjøpe inn utstyr som kan beskytte nye kampfly fra dag én, nemlig langtrekkende luftvern. Her står det mellom Frankrike og USA som tilbyr henholdsvis Eurosam SAMP/T og Raytheon Patriot i en konkurranse som går parallelt i Air2030.
Luftforsvarssjef Tonje Skinnarland påpekte tidligere i september at kampbasene er attraktive og selvsagte mål for en motstander, noe som forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i lufta. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. Nasams III er blant verdens beste forsvarssystem mot kryssermissiler, men langtrekkende luftvern mangler fortsatt Norge.
Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) ba i fjor om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler, men ble ikke hørt av regjeringen.
– Det er klart at dette er et prioriteringsspørsmål, for langtrekkende luftvern er kostbart. Se til Sverige og deres Patriot-anskaffelse, så får man en viss indikasjon på kostnadsnivået. Omfanget avhenger også av hvor store områder som skal under luftvernsparaplyen, kommenterer Svensgård.
Sverige inngikk i 2018 en myndighet-til-myndighet-avtale med USA om kjøp av Patriot, det som i Sverige vil hete Luftvärnssystem 103. Ifølge Försvarets materielverk (FMV) er kostnaden for første fase cirka 10 milliarder kroner, men har ikke gått ut offentlig med totalsummen.
