Felles for de tre nye anbudsområdene er at det er veldig stor sprik i prisene som Statens vegvesen har fått, viser anbudsprotokollen. Samtidig er antall tilbydere høyt, fem og seks konkurrenter på hvert oppdrag må sies å være høyt til driftskontrakter å være.
I Lofoten Øst ligger Alf Brekken & Sønner best an med et tilbud på 44,6 millioner kroner. Til sammenligning vil Mesta, som i dag har oppdraget, ha 73 millioner kroner for den samme jobben.
I Lofoten Midt er det Thore Magnussen & Sønner som ligger lavest, med et tilbud på 52,9 millioner kroner. Her ligger Alf Brekken & Sønner høyest, med en pris på 67,8 mill kroner.
Lofoten Vest er det minste av de tre nye kontraktsområdene. Også her ligger Alf Brekken & Sønner an til å få oppdraget, med et tilbud på 26,2 millioner kroner. Og også her ligger dagens entreprenør, Mesta, høyest, med 38,3 mill kroner.
Vesterålsmodellen
– Det er basert på den såkalte Vesterålsmodellen, der vi splitter opp kontraktene i flere deler, for at det skal bli mer attraktivt for lokale entreprenører å gi tilbud. Det har vært stor interesse og mange tilbydere pr. kontrakt, slik at vi tror dette har fungert etter planen, sier prosjektkoordinator i Statens vegvesen, Tor Ivar Johnsen.
I tillegg til at man dermed bidrar til å opprettholde og videreutvikle en lokal mangfoldig og kompetent entreprenørbransje, sikres riktig kostnad og kvalitet.
Minst like god kvalitet
Selv om kontraktene blir mindre, endres ikke kravet til kvalitet på utførelsen.
– Kravene er akkurat like strenge som i de store kontraktene. I tillegg fører denne modellen til at Vegvesenet tar tilbake en del av styringen av vinterdriften. På den tidligere driftskontrakten var alt lagt i hendene på entreprenøren.
– Siden vi uansett er øverste ansvarlig for driften av vegene, er det i mange situasjoner ønskelig at vi selv er med på å bestemme hvor innsatsen skal legges ned, forklarer Johnsen.
Det betyr ikke at entreprenøren kan sitte med armene i kors og vente på at Vegvesenet bestiller brøyting. Kontraktene har helt klare krav til snømengder og responstid, som entreprenørene til enhver tid skal følge.
– Men vi har større mulighet for å kontrollere andre tiltak, som for eksempel å bestille utvidet høvling av veg eller ekstra strøing hvis det plutselig blir nødvendig, sier Johnsen.
Mindre risiko for entreprenørene
Den nye driftsmodellen innebærer også en mindre økonomisk risiko for entreprenørene.
En typisk driftskontrakt er utformet slik at entreprenørene bærer en større del av risikoen. Mens snille vintre gir god fortjeneste, kan tøffe vintre bli en økonomisk belastning.
– For mindre, lokale entreprenører kan denne risikoen bli for høy, og i den nye modellen tar Vegvesenet en langt større del av risikoen. Entreprenørene får betalt for den jobben de faktisk gjør, uavhengig om det er gode eller dårlige dager, sier Johnsen.
Denne modellen sørger også for å ivareta en del av den viktige kompetansen internt i Vegvesenet. Ved å engasjere seg mer i den daglige driften sørger vi for å opprettholde og videreutvikle fagkompetansen i Statens vegvesen: lokalkunnskap, produksjonsmetoder og kostnader.
Alle kontraktene har oppstart 1. september 2014.
