OECD kom nylig med statistikk over arbeidskraftkostnadene i industrisektoren i 26 land.
Arbeidskraftkostnadene inkluderer lønn, pensjoner, forsikringer, arbeidsgiveravgift og opplæringskostnader,
Markante forskjeller
Tallene viser at lønnskostnadene i Norge langt overstiger lønnsveksten i de andre 25 landene.
- Fra mars til juni 2007 var veksten i Norge 2,5 prosent. Fra juni 2006 til juni 2007 steg arbeidskraftkostnadene med 11,3 prosent.
- Til sammenligning er tallet for OECD-landene sett under ett bare 0,2 prosent. Fra 3. kvartal 2006 til 3. kvartal 2007 var veksten på kun 0,4 prosent.
- I Tyskland økte ikke kostnadene fra 2. til 3. kvartal i år. Det siste året sank de faktisk med 1,9 prosent. For Storbritannia, Frankrike og USA er trenden omtrent den samme, men der viser tallene ikke en nedgang, men en svak økning siste år.
- Også i vårt naboland Sverige, som også praktiserer den nordiske forhandlingsmodellen mellom partene i arbeidslivet, er tallene langt lavere enn her på berget. Der var veksten på 0,2 prosent siste kvartal, og 2,2 prosent siste år.
- Tallene for Danmark er noe høyere, men veksten er likevel under halvparten av veksten i Norge. I Finland har arbeidskraftkostnadene sunket både siste kvartal og siste år.
Statistisk sentralbyrå står bak tallene for Norge.
Roger Bjørnstad, forsker i SSB, peker på to hovedforklaringer til at norske arbeidstakere ikke har grunn til å klage om dagen.
Får sin del
– Det at lønnsveksten er høy må ses i sammenheng med det stramme arbeidsmarkedet her i landet. Vi har svært lav arbeidsledighet og fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft. I andre OECD-land, for eksempel i Euroområdet, er det ikke slik i like stor grad, sier forskeren.
Norsk næringsliv går så det suser om dagen.
Bevis i banken
Også det viser på kontiene til Ola og Kari nordmann.
– Den norske modellen gjør at vi har en tradisjon for at arbeidstakerne får en del av kaka når virksomhetene går med solide overskudd. Arbeiderne får sin del i form av høy lønnsvekst. Denne mekanismen er nok ikke like klar i land utenfor Norden, sier han.
Ikke skremt
– Er ikke det høye lønnsnivået hemmende for norsk næringsliv?
– Arbeidsgiverne vil selvsagt alltid hevde det, men i praksis er de nok fornøyd med hvordan den norske lønnsdannelsen fungerer. En av grunnene er nok at arbeidsledigheten må bli langt lavere i Norge enn i andre land før lønnsveksten blir svært høy. En annen grunn er at vår sammenpressete lønnsstruktur gjør høyt kvalifisert kompetanse billigere enn i mange andre land, sier Bjørnstad.
.png){kind=logo}
