– Det har vært en ekstra tøff mekling. Det var veldig harde forhandlinger, sier Ruland til NTB.
Etter nesten 14 timer på overtid ble LO, YS og NHO søndag ettermiddag enige om lønnsoppgjøret. Dermed blir det ingen storstreik.
– Det vanskeligste var den totale økonomipakken som ligger i en løsning i et mellomoppgjør, fortsetter han.
Rammen er på 2,7 prosent, altså 0,1 prosentpoeng under LOs krav.
Han forteller at partene ikke klarte å bli enige selv, så den siste utveien før konflikt var at Riksmekleren la fram en skisse, og det kunne partene akseptere.
– Partene var konstruktive og ansvarlige i den situasjonen vi har vært i, sier Ruland.
– Det løsnet først på formiddagen. Da hadde vi en så god bevegelse at vi fant en løsning.
Krevende å forhandle kollektivt
– Det har vært svært tøffe forhandlinger, det er ekstra godt å stå her og formidle at vi har unngått streik og kommet fram til en avtale som hele NHO kan stå bak, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
NHO-direktøren vektlegger at fokus hele tiden har vært å redde bedrifter og jobber.
– LO og NHO har stått skulder til skulder gjennom koronakrisen, nå lander vi en løsning, og det betyr mye. Dette vil være et viktig signal til alle andre som skal forhandle utover våren, sier Almlid til NTB.
– Det å forhandle kollektivt er krevende fordi det er et oppgjør for alle, men krisen vi står i, har rammet så ulikt. Nå står NHO-familien samlet i å inngå et kompromiss på vegne av hele laget, uttaler direktøren i en pressemelding.
– Vi tar ikke tusenvis ut i streik for 30 øre
LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener at løsningen partene nå er blitt enige om, er god.
– Det har vært tøffe forhandlinger. Vi hadde aldri klart å komme til enighet uten meklerkorpset, sier hun.
LO skriver i en pressemelding at de har vært opptatt av å motvirke økende forskjeller, og at de som har lav lønn, risikerer å bli hengende etter.
– Vi er ikke de som tar tusenvis av mennesker ut i streik for 30 øre. Dette er en løsning som sikrer en god lønnsvekst for de lavest lønte, sier Følsvik.
I mellomoppgjøret ble det kun forhandlet om lønn, og partene ble til slutt enige om en økonomisk ramme på 2,7 prosent. Avtalen har virkningsdato fra 1. april, noe som betyr rundt 10.500 kroner i økte lønnsutgifter til en gjennomsnittlig industriarbeider, ifølge FriFagbevegelse.
