Det er allerede et år siden Norge vedtok å legge ned Loran-C.
Siden har det vært gjentatte henvendelser fra europeisk hold for å få Norge til å snu.
Etter hvert som deadline nærmer seg, tiltar presset på norske myndigheter. Kontaktene har nå beveget seg helt opp på ministernivå.
Europeisk radionavigasjonsplan
EU-kommisjonen er i ferd med å utarbeide en felles europeisk radionavigasjonsplan hvor Loran-C vil spille en sentral rolle som reservesystem både til dagens amerikanske GPS-system, og det fremtidige Galileo-systemet.
Denne planen ventes å foreligge neste år. Dersom Norge i mellomtiden legger ned sine fire Loran-C stasjoner, vil noe av grunnlaget for planen forsvinne.
- Det blir store hull i dekningen i nordområdene. Dessuten vil ikke den norske navigasjonspolitikken lenger være i samsvar med den europeiske. Norge bryter dermed en tradisjon som pådriver for mest mulig sikker navigasjon til sjøs, sier stasjonssjef Steinar Nikolaisen på Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen.
Nikolaisen klamrer seg i det lengste til håpet om en helomvending fra norske myndigheter. Det er tross alt ikke store penger å spare på en nedleggelse. Driften av Loran-C beløper seg til 11,6 millioner kroner årlig dersom det kalkuleres med at Jan Mayen samfunnet likevel skal opprettholdes.
Men håpet er ikke stort. Prosessen er kommet for langt. Både Nikolaisen og alle de andre ansatte på de fire norske Loran-C stasjonene er allerede sagt opp, de har fått sine sluttpakker og er på jobbjakt.
– Dette er en kombinert jobbsøketur, sier Nikolaisen, der vi treffer ham på Nordisk SatNav brukerkonferanse i Oslo nylig.
Professoral støtte
Professor Børje Forssell, NTNU, vår kanskje fremste ekspert på radionavigasjon, undrer seg også en smule over myndighetenes hastverk med å legge ned Loran-C.
– Det ville i alle fall være naturlig å utsette vedtaket i påvente av en endelig avklaring med hensyn til den europeiske radionavigasjonsplanen. Alt tyder på at Loran-C inngår i denne planen, sier Forssell.
Også amerikanerne ser ut til fortsatt å ville holde liv i Loran-C. En utredning fra det amerikanske luftfartstilsynet nylig anbefaler å ha et reservesystem for GPS-navigering. Rapporten slår fast at Loran-C er det overlegent sikreste systemet, fordi Loran C-signalene er mye vanskeligere å forstyrre og ødelegge enn GPS.
Sårbarhet i GPS-systemene har også lenge vært en kjepphest for Børje Forssell.
– For mange GPS-brukere spiller det kanskje ikke så stor rolle om systemet skulle falle ut for en kortere periode. Men for brukere med sikkerhetskritiske anvendelser er det absolutt påkrevet å ha et reservesystem, understreker Forssell.
Unngår ulykker
Forssell vil ikke umiddelbart gå med på at den tragiske ulykken med HSDs hurtigbåt Sleipner som gikk på skjæret Bloksen for et par år siden kunne vært unngått med bedre teknisk utstyr. Menneskelig svikt vil alltid kunne forekomme.
– De hadde GPS om bord, men det hjelper jo ikke om mannskapet ikke ser på skjermen. Men en automatisk alarm knyttet til en integrert mottaker for GPS og Loran-C sammen med et elektronisk sjøkart, ville utvilsomt ha hjulpet, sier han.
Og slik utstyr finnes nå på markedet, blant annet fra nederlandske Reelektronika. Det koster i dag i størrelsesorden 50.000 kroner, men vil bli vesentlig billigere dersom det etableres et massemarked.
