.jpg)
Konklusjonene som Nel la fram fredag, viser at det var to dårlig monterte bolter som gjorde at det ble en lekkasje fra anlegget som igjen førte til eksplosjonen.
Ingen hadde i realiteten kontrollert anlegget før klimaminister Vidar Helgesen (H) var med på å åpne stasjonen i 2017. Spørsmålet nå er om noen vil spørre hans etterfølgere Ola Elvestuen (V) om å stille på noe liknende.
– Det vi hadde implementert, trodde vi var godt nok, sa Nel-sjef Jon André Løkke på pressekonferansen fredag. Det viste seg å være langt fra virkeligheten.
Kan Nel gi oss tilbake troen på hydrogen, var tittelen på en podcast her i TU i september i fjor. Foreløpig er det klare svaret «nei». Ikke fordi Løkke framsto som naiv på pressekonferansen. Hydrogenbiler har fra før vært et konsept for de svært spesielt interesserte i Norge. Det fantes svært få hydrogenbiler i trafikken, før anlegget gikk i lufta. Hydrogen har i Norge i realiteten tapt for elbilene, hva gjelder personbilmarkedet.
«Hydrogen som drivstoff var for litt over ti år siden svaret på utslippsfrie energilageret. Men det var før Tesla og litiumionebatteriet for alvor beviste at for moderate energimengder er batterier bedre for biler», skriver min kollega Odd Richard Valmot i denne artikkelen om hvordan hydrogen virker.
Utviklingen i batterikapasitet tilsier at det ikke er noe stort tap, om personbiler som går på hydrogen nå er et dødt konsept i Norge.
Potensialet for hydrogen som energibærer i transportsektoren, ligger andre steder – til sjøs og for tungtransport på vei. Vi er i ferd med å få verdens første ferge som drives av hydrogen. Utviklingen går raskt i flere land.
Nel jobber nå hardt for ikke å tape tillit i markedet. Selskapet har utvilsomt jobbet grundig for å kartlegge feilen. Firmaet Gexcon har analysert ulykken, og la fredag fram flere punkter som kunne vært forbedret.
Åpenheten her er viktig, og noe Uno-X, som drifter hydrogenstasjonene, kan lære av. Det er all grunn til å gi ros til Nel for en åpen og omfattende presentasjon. Men det er slett ikke sikkert at det er nok for å redde hydrogen som energibærer i personbilmarkedet i Norge. Tillit hos aksjonærene er noe annet enn tillit hos forbrukerne.
Problemet er ikke bare at anlegget eksploderte. TU har avdekket flere alvorlige forhold i saken
Problemet er ikke bare at anlegget eksploderte. TU har avdekket flere alvorlige forhold i saken. Grensene for når DSB skal kontrollere sikkerheten, er så høy at ingen hydrogenanlegg er omfattet. Bærum kommune har toet sine hender og prøver å skyve ansvaret over på alle andre. På spørsmål fra TU om feilen kunne vært oppdaget ved inspeksjon, var Nel-sjef Jon André Løkke i beste fall uklar på pressekonferansen.
Hvorvidt tilliten returnerer, er det til sjuende og sist statistikken for salg av nye biler som vil vise. Det er verdt å merke seg uttalelsene til professor i energifysikk Jon Samseth. Han viser til at det i løpet av relativt kort tid har vært tre ulykker med hydrogen.
Samseth vil overfor TU ikke gå så langt som å kreve forbud mot hydrogen som drivstoff, men tror eksplosjonen på Uno-X-stasjonen vil sette en stopper for en storstilt utbygging av infrastruktur for bruk av hydrogen i personbiler.
Hydrogen har sterke tilhengere, og på pressekonferansen i dag ble det lagt mye vekt på at Norge ikke er ukjent med bruk av mange ulike former for gass. Propan ble nevnt flere ganger. Men alle gasser er ikke like. Jeg fikk i alle fall et inntrykk da jeg fulgte pressekonferansen, at her var det en felles strategi for å prøve å begrense skepsisen til hydrogen som energibærer.
Åpenheten Nel legger for dagen, kan helt sikkert bidra til at kunnskapen om potensielle feilkilder ved konstruksjon av hydrogentanker blir bedre
Åpenheten Nel legger for dagen, kan helt sikkert bidra til at kunnskapen om potensielle feilkilder ved konstruksjon av hydrogentanker blir bedre. Det er også helt riktig at det var farlig å fly for 100 år siden, og at det vil skje en teknologisk utvikling. Men hydrogen som energibærer er antakelig ikke viktig nok – i alle fall hva gjelder persontransporten – til at det kommer til å komme forbi dette tilbakeskrittet i Norge.
For at allmennheten skal ha tillit til hydrogen, må sikkerheten bedres. Det holder ikke at leverandøren eller operatøren selv inspiserer. Regelverket må bli langt strengere. Ett tiltak vil være å senke grensen betydelig for hvor store anleggene må være, for at Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) skal behandle dem. Et annet tiltak kan være å rapportere fra løpende inspeksjoner til DSB. På pressekonferansen ble det også nevnt at dokumentasjonen ved montering av anlegget skulle bli langt bedre. Her er det spørsmål om ikke kommunen, som håndterer plan- og bygningsloven, burde vært pålagt et langt større ansvar. Bør man bygge et hydrogenanlegg i tett trafikkerte strøk, og hvilke sikkerhetskrav skal da stilles?
Nel må ta hovedansvaret for skandalen, og det virker absolutt som om selskapet erkjenner det. Det skal ikke være mulig å konstruere et slikt anlegg så slurvete. Feil montert er et slikt hydrogenanlegg som en tikkende bombe å regne. Vi kan være takknemlige for at ingen ble drept.
