Energinæringen venter fortsatt på nytt om et norsk-svensk marked for el-sertifikat, også kalt grønne sertifikater.
I dag kom Olje- og energidepartementet med godt nytt for de ivrigste tilhengerne av et slikt marked.
Kommer
– Vi sender lovforslaget på høring i løpet av høsten, sier politisk rådgiver Ivar Vigdenes i Olje- og energidepartementet til Teknisk Ukeblad på et seminar i regi av miljøstiftelsen Zero torsdag morgen.
Regjeringen har tidligere lovet at et felles marked for el-sertifikat skal være oppe og gå innen 1. januar 2012.
Dersom regjeringen skal klare nå målet, begynner de å få det travelt.
Før påske
– Skal vi rekke det, må Stortinget behandle lovforslaget før påsken 2011, sier Vigdenes.
Det norske lovgrunnlaget for ordningen må også behandles av svenske stortingspolitikere i Riksdagen.
Den avgjørende brikken i arbeidet med et grønt sertifikatmarked, Norges forpliktelser gjennom EUs fornybardirektiv, hadde Vigdenes ingen nyheter om.
EU-forhandlinger
Norge må som EØS-land høyne fornybarandelen, slik alle andre EU-land forpliktet seg til for halvannet år siden.
Dette målet må være ferdigforhandlet før Norge kan innta et forpliktende ambisjonsnivå i et felles sertifikatmarked med svenskene.
– Vi er i forhandlinger med EU-kommisjonen om Norges forpliktelser, men det er alt jeg kan si om den saken.
– Vil ta mer tid
– Når må dere være ferdige med EU-forhandlingene for å rekke å få plass et el-sertifikatmarked i 2012?
– Jeg ønsker ikke å gå i detaljer, heller ikke om vi bør være i mål med forhandlingene. Ja, det har tatt tid, og det vil nok ta tid framover også. Vi ønsker å få en avklaring så raskt som mulig, men vi vil bruke den tiden vi trenger for å få et fornuftig resultat, sier Vigdenes.
– Er regjeringen villig til å inngå et ambisiøst mål på lik linje med andre EU-land?
– Vi er allerede ambisiøse. Men vi legger til grunn at vi får ikke et samarbeid med EU uten et ordentlig trøkk på fornybar energi, sier Vigdenes.
- Uten en vindmølle
Norges kraftproduksjon består primært av vannkraft, samtidig som vi mangler overføringslinjer som kan frakte ny fornybar kraft til land som trenger grønn energi mer enn oss. Det er ingen grunn til å senke ambisjonsnivået, sier Semundseth.
- Land som selv ikke har mer behov for ny energi kan investere i energiproduksjon i andre land som trenger det mer. Dette legger samarbeidsmekanismene i direktivet til rette for, sier Semundseth.
Norge kan også i prinsippet velge å legge vekt på energieffektivisering.
- Norge kan greit nå sitt kommende fornybarmål uten å sette opp en eneste vindmølle. Men det er opp til norske myndigheter å bestemme hvordan de skal nå målet, sier Semundseth.
