Statsminister Erna Solberg varsler at det innen 2025 skal etableres:
- Fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for å knytte til landtransport.
- Ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen
- Fem til ti pilotprosjekter for utvikling av billigere hydrogenløsninger.
Innen 2030 skal det legges til rette for et nettverk av hydrogenknutepunkter og realisering av fullskala hydrogenprosjekter i industrien.
– Flere områder er aktuelle. Norled skal ta i bruk en hydrogen-elektrisk ferge i Stavanger. På Kollsnes nord for Bergen har man tilgang til CO2-lageret Langskip. I Bodø skal man bruke flytende hydrogen på sambandet Bodø-Moskenes, sa statsministeren på pressekonferansen.
Peker på Tizir og Yara
Når det gjelder industriprosjekter, trekker Solberg fram Tizir Tyssedal, som tester å erstatte kull med hydrogen i sin titan-produksjon, og Yara, som vil bruke grønt hydrogen til å lage kunstgjødsel på Herøya.
Solberg sier også at regjeringen vurderer differansekontrakter for industriprosjekter som vil ta i bruk hydrogen.
Når det gjelder pilotprosjektene, peker også statsministeren på ett konkret initiativ: Zeg Power og Coast Center Bases (CCB) pilotanlegg på Kollsnes i Øygarden kommune utenfor Bergen. De har allerede fått 77 millioner kroner fra Enova.
Tror ikke på hydrogen-eksport
Veikartet sår tvil om mulighetene for å eksportere hydrogen fra Norge, til tross for at EU har store ambisjoner om bruk av hydrogen. Regjeringens spådom er at hydrogenet i første omgang vil bli produsert nært forbrukerne ute i Europa.
«Eksport av hydrogen fra Norge til Europa vil trenge betydelig skala for å kunne rettferdiggjøre investeringer i ny infrastruktur», skriver regjeringen ifølge NTB.
Regjeringen vil overlate til selskapene å vurdere om hydrogeneksport fra Norge er aktuelt. Erna Solberg tror likevel eksport kan bli aktuelt på sikt.
– Men første steg er å utvikle hydrogen til egen aktivitet innenlands, sier Solberg til NTB.
Her lages hydrogen med integrert CO₂-fangst
Skiller ikke på blått og grønt hydrogen
Energimeldingen skiller ikke mellom grønt hydrogen fra fornybar energi, og blått hydrogen laget av gass med CO2-fangst.
– Hydrogen er hydrogen i Norge, for Norge kan produsere begge deler med veldig lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Miljøpartiet de Grønne mener derimot at energimeldingen dreier seg om å forlenge levetiden for norsk olje og gass.
– Det gjelder også for hydrogen, hvor det på tross av EUs tydelige negative signaler legges opp til en storsatsing på blått hydrogen. Dette bidrar til å låse oss til fossil infrastruktur i uoverskuelig framtid. Her har LO og NHO fått alt de har pekt på, sier Ask Ibsen Lindal, energipolitisk talsperson i MDG.
Westcon: Venter på hydrogenfergen Hydra
