LUFTFART

Luftfarten er bekymret for virkningen av klimatiltak

Skal EUs kvotehandel for utslipp omfatte langdistanseflyvninger? Ryanair sier ja, Lufthansa sier nei. I løpet av 2026 kommer spørsmålet på EU-toppenes bord.

Lufthansa og Ryanair har forskjellig krav til det nye Europaparlamentet.
Lufthansa og Ryanair har forskjellig krav til det nye Europaparlamentet. Foto: Eirik Helland Urke
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
22. mai 2024 - 11:17

Saken er sampublisert med Energi og Klima.

De to store europeiske flyselskapene Ryanair og Lufthansa har lansert kampanjer for å få folk til å stemme ved valget til Europaparlamentet 6. til 9. juni. Kampanjen ble lansert i Brussel nylig. Men selv om de to selskapene vil at folk skal stemme, er deres krav til politikerne som velges ulike.

Flytrafikken i Europa har ennå ikke hentet seg inn til nivå fra før pandemien. Flytrafikken i 2023 var 5,3 prosent lavere enn i 2019, skriver ACI. EU-reguleringer med nye miljøkrav og nasjonale skatteregimer bærer ansvaret for det, mener luftfarten.

Flytrafikken i EU-EØS vil fra 2026 ikke lenger få frikvoter og dermed måtte betale for sine utslipp. Det kan bety at de billigste tilbudene fra lavprisselskaper forsvinner fra markedet.

Ryanair som stort sett bare flyr i Europa, mener at EUs kvotehandelssystem (ETS) også bør omfatte langdistansefly. Disse flyvningene står for halvparten av alle utslipp fra luftfarten, ifølge denne rapporten fra Eurocontrol. Men langdistanseflyvninger utgjør bare ti prosent av luftfarten.

Selskaper som Lufthansa og KLM Air France er av en annen oppfatning.

Det overordnede målet i forslaget er å restaurere 20 prosent av EUs land- og sjøområder innen 2030.
Les også

Ny EU-lov kan utvide EØS-avtalen til forvaltning av natur

Kan komme nye regler

Langdistanseflyvninger omfattes av FNs ordning kalt Corsia som er mye slappere enn ETS. Kommisjonen har varslet at den i 2026 vil vurdere erfaringene med Corsia og eventuelt komme med lovforslag. Det er dette som kan bety at også langdistanseflyvninger omfattes av ETS.

Forslag om at flyvninger mellom Europa og andre kontinent skal omfattes, var et hett tema da Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) forhandlet seg frem til enighet om tiltak for å kutte utslipp i luftfarten. Men nå kan dette bli en ny nøtt å knekke for EU-toppene.

På en pressekonferanse i Brussel nylig advarte Lufthansa-sjefen Carsten Spohr mot dette. Han vist til at selskap som Lufthansa konkurrerer med ikke-europeiske selskaper. Beregninger som Lufthansa har gjort viser at dersom langdistanseflyvninger omfattes av ETS vil det svekke europeiske selskapers konkurransekraft.

Innlemmelse av langdistanseflyvningene i EUs kvotehandelssystem vil komme på toppen av andre økte avgifter som belaster luftfarten, ifølge Spohr.

Invitasjonen fra EU splitter regjeringen.
Les også

EU-invitasjon splitter regjeringen

Økte priser med dagens krav

Med ETS for flyvninger i Europa og kravene om økt bruk av bærekraftig drivstoff frem til 2035, vil passasjerene merke dette på billettprisen. En billett fra Madrid via Frankfurt til Singapore vil frem til 2035 øke med 220 euro (vel 2400 kroner), mens tilsvarende billetter med et ikke-europeisk selskap Madrid – Istanbul – Singapore vil øke med 40 euro, ifølge Lufthansas policypaper.

Spohr viser til at dette blir en konkurransefordel for selskaper utenfor Europa.

Gir mer reising

Ryanair oppfordrer folk til å bruke stemmeretten i valget til Europaparlamentet i juni, slik at det fortsatt blir billige flyreiser.

Ryanair-sjefen Michael O’Leary oppfordrer alle til å stemme på partier som støtter deregulering av luftfarten og som støtter vekst i lave flypriser og dermed fri bevegelse for EU-borgere over hele Europa.

Ryan-sjefen viser til at selskapet investerer i stadig mer effektive fly og at CO2-utslippene pr. passasjer reduseres.

Politico har spurt de to flyselskapssjefene hvilke partier de mener at folk ikke bør stemme på. Lufthansa-sjefen mener at de bør holde seg unna ytre høyre og ytre venstre.

O’Leary er kjent for å snakke rett fra levra og slår fast: De Grønne.

Fra venstre statsminister Kaja Kallas i Estland, som er nominert til å styre utenrikspolitikken i de neste fem årene, avtroppende president i Rådet Charles Michel og Ursula von der Leyen som i dag er president i EU-kommisjonen og som medlemslandene gjerne ser fortsetter i fem år til. Nå skal de to kvinnene gjennom en godkjenningsprosess i Europaparlamentet før de kan ta begynne i sine jobber.
Les også

Toppmøtet: Nå skal EUs klimapolitikk bli mer pragmatisk

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.