Luftforsvaret er i innspurten i arbeidet med å forberede at F-35A skal overta Nato-beredskapen fra Evenes, samtidig som at F-16 fases ut.
For to måneder siden ble tre fly sendt tilbake til USA for å øke trykket på utdanninga av nye piloter, men det lar vente på seg å få tre nye fly levert tilbake fra Lockheed Martin-fabrikken.
– Covidforsinkelse
Siden den første F-35-trioen ankom Ørland i november 2017 har Luftforsvaret mottatt seks fly i året – tre om våren og tre om høsten.
Slik blir det ikke i år:
– De neste F-35-flyene til Norge er noe forsinket på grunn av covid-19. De er planlagt å ankomme rett over sommeren, opplyser major Stian Roen, som er talsperson i Luftforsvaret, i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Ifølge ham vil dette ikke få følger for resten av leveransene i år, og at planen fortsatt er å motta seks fly i løpet av dette året.
Det betyr at Luftforsvaret ved utgangen av 2021 vil ha 24 jagerfly av denne typen i Norge og 10 fly i USA.
Da vulkanen brøt ut var norske F-35 i lufta over Island sammen med B-1 og B-2
Det er ved årsskiftet at F-35 overtar Nato-beredskapen fra Evenes. Fram til da er det F-16 fra 331 skvadron i Bodø som er spydspissen i Natos QRA-beredskap («Quick Reaction Alert») i nord.
Om tre uker skal de norske F-35-flyene for første gang også delta på storøvelsen Arctic Challenge Exercise (ACE).
Første produksjonsnedgang
I 2020 måtte Lockheed Martin for første gang redusere F-35-produksjonen.
Mens det i 2019 ble produsert og levert 134 fly, var det i fjor 123 F-35 som ble rullet ut fra fabrikkene i Fort Worth i Texas og Cameri i Italia.
Dette var for øvrig i tråd med hva produsenten varslet om i mai 2020, tidlig i pandemien.
Den gang opplyste selskapet at de ikke kom til å klare produksjonsmålet på 141 fly i 2020 som følge av koronarelaterte forsinkelser hos sine underleverandører.
Av de 123 flyene i 2020 gikk 74 til USA, 31 til partnernasjoner, hvorav 6 til Norge som planlagt, og 18 til såkalte FMS-kunder («foreign military sales», eksempelvis Israel og Japan).
Ved årsskiftet fikk Teknisk Ukeblad opplyst at forsinkelsene på fabrikken ikke hadde hatt konsekvenser for det norske luftforsvaret.
Det endrer seg altså nå. Også danskene oppga tidligere i år covid-19 som årsak til at deres første fly ble levert noe etter skjema.
Norge har så langt mottatt 28 F-35A. 18 av dem befinner seg hos 332 skvadron på Ørland flystasjon, mens de øvrige ti flyene nå er på flybasen Luke i Arizona.
Tre fly sendt tilbake
Luftforsvarets første sju F-35A, som ble levert fra høsten 2015 til våren 2017, forble i USA. De fløy de 1.400 kilometerne vest fra Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth i Texas til Luke AFB.
Fram til midten av mars hadde Norge sju treningsfly på Luke, og på dette tidspunktet ble tre fly fløyet tilbake til USA. Selv om de tre neste flyene hadde vært klare til overtakelse fra fabrikken tidligere i år, var det uansett ikke uaktuelt å sende fly med den nyeste hardwarekonfigurasjonen til treningsflypoolen, har Teknisk Ukeblad fått opplyst.
Ifølge luftforsvarsledelsen var det nødvendig å tilføre avdelingen på Luke ytterligere tre fly for å sikre at de har nok kampflygere når de etter planen skal oppnå full operativ evne (FOC) i 2025 og selvsagt også i årene som følger.
Opprinnelig var det planlagt at Norge skulle ha fire treningsfly i USA. Dette ble så utvidet til sju og deretter ti fly for å «sikre riktig utdanningstakt».
Da avgjørelsen ble tatt, var det ifølge Forsvaret etter en grundig analyse av hvor flyskrogene ville ha størst effekt. Det ble også påpekt at tilbakeføringa av tre fly sikrer at 332 skvadron får fokusert på å øke operativ evne og samtidig integrert F-35 med andre våpensystemer og avdelinger i Forsvaret frem mot 2025.
Luftforsvaret konverterte sine første F-35-flygere på Luke AFB i 2015 og planlegger på å opprettholde utdanningen gjennom hele F-35s levetid. Dette betyr at det også etter 2025 vil være nødvendig å beholde norske F-35 i USA.
Det eneste kryssermissilet som passer i buken: Har for første gang sluppet JSM fra F-35 i lufta
