Det er intet mindre enn en luftfartsrevolusjon det gigantiske EU-prosjektet Sesar (Singel European Sky ATM Research) legger opp til.
I løpet av de kommende ti årene skal landegrensene i lufta viskes ut slik at Europa blir til ett luftrom. Dette krever mengder ny teknologi både på bakken og i lufta.
Norsk-irsk-svensk
Park Air Systems og Sintef har nå levert sine første Sesar-anbud. De norske bedriftene har gått sammen med irske Airtel og svenske Saab og dannet North European ATM Industry Group (Natmig).
– Dette er norsk ATM-industris lokomotiver, og de er representert i den eneste flernasjonale industrigrupperingen. Det er meget smart. Samtidig er det en overlevelsesstrategi. De som ikke blir med og utvikler teknologien nå, vil være fjernet fra kartet om noen år, sier Einar Sørensen, som er sekretariatsleder i interesseorganisasjonen ATM Forum Norway som arrangerte et Sesar-infomøte i Oslo i forrige uke.
Tungt på forskning
ATM står for Air Traffic Management, altså flytrafikkontroll.
Norsk ATM-industri er en betydelig virksomhet. Den omfatter rundt 50 bedrifter som omsetter for 2,5 milliarder kroner i året. 90-95 prosent er eksport, og omsetningen er uhyre FoU-tung.
Det er anslått at 20-40 prosent av omsetningen er knyttet til forskning.
Nordisk luftrom
Det var tanken om et felles europeisk luftrom som lå til grunn da Eurocontrol ble opprettet i 1960. Nå er den europeiske flynavigasjonsorganisasjonen pådriveren i Sesar – det største utviklingsprosjektet i Europa noensinne.
Det har siden 2004 vært i en såkalt definisjonsfase og har nå tatt steget ut i utviklingsfasen. Og allerede i perioden 2014-2020 skal de nye systemene rulles ut.
Målsettingene er ikke snaue: Kapasiteten skal tredobles, sikkerheten skal økes med en faktor på 10, kostnadene per flyging skal halveres og klimagassutslippene skal reduseres med 10 prosent. Alt som følge av ett felles luftrom.
Allerede i 2012 skal det første skrittet tas. Da skal verdensdelen deles inn i flere luftromsblokker (FAB).
Det betyr at det norske luftrommet blir en del av en nordisk luftromsblokk (NEFAB) som strekker seg fra Baltikum/Finland i øst til Grønland i vest.
Oppsplittet
Det fragmenterte luftrommet i Europa er et stort problem . Noe som ifølge ATM Forum fører til at hver flight koster i gjennomsnitt det dobbelte her som i USA.
– Dette er et at de store problemene. Det er langt fra noen rett linje du flyr når du skal fra Oslo til Roma. I gjennomsnitt flyr hvert fly i Europa 50 kilometer lengre enn nødvendig. Og dette kan ganges opp med 10 millioner flighter i 2007 og det dobbelte om 20 år, påpeker Luc Tytgat som leder EUs arbeid med modernisering av lufttrafikkontrollen.
Eksempler på hvordan flyvirkeligheten skal være i 2020, er at flyene og tårnene kommuniserer via kraftige datalinker og at flyrutene beregnes i fire dimensjoner. Det skal bli slutt på å sirkle over flyplassene.
– Her skal vi få ATM-systemer som er ulike fra 40 forskjellige nasjoner til å fungere sammen. Og dette prosjektet skal vi fullføre over dobbelt så raskt som noe tidligere ATM-prosjekt. Det er en skikkelig utfordring, sier Bo Redeborn som leder Eurocontrols arbeid i Sesar.
Norsk sjef i EU-råd
Luc Tytgat påpeker at Norge spiller en viktig rolle selv om nasjonen står utenfor EU.
Det handler ikke bare om teknologiske bidrag, men også at tidligere Widerøe-sjef Per Arne Watle nylig ble valgt til styreleder for EUs Industrial Consulting Body (ICB).
Det betyr at han skal snakke hele luftfartsindustriens sak både når det gjelder Sesar og andre spørsmål.
– Jeg ser på dette som å gå fra å være passiv tilskuer til aktør. Som leder for et flyselskap handlet mye om kostnadskutt. Men hittil har det vært på bakken vi har påvirkningsmuligheter. Det som foregår oppe i lufta hos de høyere makter har det ikke vært så mye å gjøre med. Det har vært et glemt potensial, sier Watle.
– For å dra et skikkelig understatement: Hvis vi kunne startet med blanke ark og konstruert nye ATM-systemer, ville vi ikke laget dem slik de er i dag.
