En fersk studie fra Eksportkreditt Norge viser at i 2017 solgte norskeide bedrifter varer og tjenester innen fornybar energi for rundt 17,3 milliarder kroner. 36 prosent av omsetningen kom fra eksport.
Utenlandsomsetningen har gått litt ned fra om lag 12 milliarder kroner i 2016 til 11,4 milliarder i 2017. Eksporten ligger på rundt seks milliarder kroner i året av en total norsk eksport på rundt 1000 milliarder.
Det er konsulentselskapet Menon Economics som har gjennomført årets studie for Eksportkreditt. De har målt omsetning i fornybarnæringene vannkraft, land- og havbasert vind, solenergi og bioenergi.
I oversiktene under kommer det frem at Fred. Olsen på konsernnivå topper flere lister.
Fred. Olsen hadde både høyest innenlands omsetning, inkludert eksportinntekter, og høyest total internasjonal omsetning innen fornybarnæringene.
Selskapet har vært blant de største på listen siden 2013.
- I åtte år forsøkte norske aktører å gjøre den lønnsom: Nå vil kanadiere fullføre Norges første havvindpark (TU Ekstra)
Rekordår for Fred. Olsen Ocean
Selskapets historie strekker seg tilbake til 1848 da Fred. Olsen-familien startet sin rederivirksomhet. På 1960-tallet beveget de seg inn i olje- og offshoresektoren, og i 1997 gjorde de sin første investering i fornybar energi som partner i en vindkraftpark i Skottland.
Havvindsatsingen skjøt imidlertid ikke fart før i 2008, da de kjøpte opp selskapet Windcarrier, og deres konsept for jack-up installasjoner.
Deretter tok de en risk. I 2012 bestilte de nemlig to installasjonsskip uten å ha noen fremtidige kontrakter. Nå har de også utvidet flåten til skip for transport av personell og varer.
I dag har Fred. Olsen Ocean 17 prosent av de norske leveransene til det internasjonale havvindmarkedet, og 2017 ble et rekordbra år.
Omsetningen innen havvind steg til 1581 millioner kroner i 2017. Det er en økning på hele 506 millioner kroner fra 2016.
– 2017 var et kjempebra år for oss på grunn av to ting: Svært god utnyttelse på installasjonsskipene våre, med flere prosjekter i en kontinuerlig pipeline. Samt god vekst i datterselskapet Global Wind Service, som i dag har 900 teknikere i staben, sier Even Larsen, administrerende direktør i Fred. Olsen Ocean.
- Les mer: Her er de tre viktigste trendene for vindkraft (TU Ekstra)
– Plass til mange flere norske bedrifter i havvind
Han ser at markedet for første gang er i ferd med å stabilisere seg, og forventer et jevnere inntektsnivå fremover med nye marked i både USA og Asia.
– Vi er i et marked som har vært avhengig av offentlige subsidier, og prosjekter har dermed vært styrt av tilskuddsrammer som endrer seg i ulike budsjettperioder. Den tiden er snart over. I de budrundene vi har vært med i de siste par årene har ikke prosjektene lenger vært avhengig av subsidier, sier Larsen.
Direktøren ser også en klar konsolidering i bransjen.
– Det er de store, sterke selskapene som driver bransjen videre. De skal ha minimum ett stort prosjekt i året, og dermed blir inntektsnivået jevnere, sier Larsen.
Han mener det er plass til mange flere norske nisjebedrifter i det globale havvindmarkedet, noe som kan gi stor sysselsetting sammenlagt.
– Men man må tørre å satse. Det nytter ikke å bevege seg inn i havvindmarkedet som et sideprosjekt. Vi ser at de kabel- og fartøyleverandørene som har lykkes er dem som har gått «all in», sier Larsen.
- Fred. Olsen: Kan ikke vente på subsidier: Mener vi må lære av danskene for å få fart i norsk havvind (TU Ekstra)
Positiv utvikling, men mangler kritisk masse
Tross en utflating i eksportinntekter i fjor er den langsiktige trenden at både internasjonal omsetning og eksport har økt kraftig i de seks årene Eksportkreditt har samlet disse tallene.
– Bare de siste fire-fem årene har vi sett en økning i internasjonal omsetning på i hvert fall 50 prosent. Fred. Olsen og DNV GL har vært på topp tre de siste årene, mens Nexans har vært ut og inn avhengig av kontraktene de har fått det året, sier Ivar Slengesol.
Han er direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt Norge.
Både Fred. Olsen og nummer to på listen, DNV GL, får brorparten av fornybarinntektene sine fra datterselskaper i utlandet.
Slengesol mener det er særlig ett grep som kan øke norsk eksport av grønne løsninger.
– Norsk leverandørindustri til fornybar energi har en positiv utvikling, men mangler kritisk masse, sier han.
Nordiske fornybarklynger kan være en viktig løsning for at Norge skal kunne utvikle en kritisk masse, mener Slengesol.
Tror på vekst i bunnfast havvind
Fram mot 2050 er det ventet at 80 prosent av investeringer i ny kraftproduksjon globalt kommer innen sol og vind.
– Siden dette er de soleklare vekstteknologiene, er det positivt at Norges eksport allerede har tippet i denne retningen. Det er her den desidert største veksten kommer til å være i fremtiden, sier Slengesol.
Direktøren var nylig på en havvindkonferanse i Washington DC i regi av American Wind Energy Association, hvor han mener norske leverandører var godt synlige.
– I nye markeder viser vi oss, og særlig innen bunnfast havvind tror jeg vi vil se en sterkt vekst fremover. Hva gjelder flytende havvind har Norge et veldig godt utgangspunkt, og det store spørsmålet er hvor raskt dette nye segmentet utvikler seg og hvor store markedsandeler norske leverandører kan ta, sier Slengesol, og fortsetter:
– Her må industrien samarbeide enda tettere med myndighetene og andre interessenter, og være tydeligere på nøyaktig hvilke mål vi skal sette oss for eksport og markedsandeler. Rederiforbundet, Norwea og Norsk Industri har med sine mål og forslag et godt utgangspunkt her.
De har bedt regjeringen satse tyngre, og ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030.
- Byggingen har startet: Verdens største flytende vindturbiner skal til Portugal
All statistikk i artikkelen kommer fra undersøkelsen utført av Menon Economics på oppdrag fra Eksportkreditt Norge.
