Vi har full forståelse for problemstillingen, altså. Det er både kostbart og krevende å skulle utvikle og produsere småtteri til biler som lages i få eksemplarer. Bilhistorien er full av bilprodusenter som shopper komponenter fra andre fabrikanter. Men denne gang snakker vi ikke om alle de sære, små fabrikkene som har puttet en BMW- eller Mercedes-motor under karbonpanseret, eller at Rolls-Royce i evigheter har glidd rundt med Citroën sin hydrauliske løsning for automatisk høydejustering. Nå handler det om dyre, prestisjetunge bilmerker som bruker deler fra biler som eierne neppe ville bli sett død i. Vi hopper i det med begge beina først, og starter i landet der fenomenet er mest utbredt: England.
Skjeløyd skjebne
Da Morgan Aero 8 dukket opp i 2001, var det ikke bare aluminiumschassiset og BMW-motoren folk bet seg merke i. Det var slett ikke alle som syntes godt om bilens skjeløyde uttrykk. Men om ikke annet, så kunne britene alltids skylde på tyskerne. Lyktene kom nemlig fra VW Beetle, og det var ikke få som mente at Morgan burde ha gått til Specsavers før de gikk på lykteleting på Volkswagen-loftet. Men etter noen år fikk Aero 8 korrigert skjeløydheten, og med xenonbriller fra 2005-modell Mini ble alt så mye bedre.
Lyden av franske familiebiler
Så du har akkurat blåst farsarven på en Maserati Gran Turismo, sier du? Og synes at radioen ser merkelig kjent ut? Vel, kanskje du engang har hatt Citroën C5 som leiebil, eller kanskje naboen humper rundt i en Peugeot 807. Radioen er den samme, bortsett fra at Maserati har litt mer bling på volumknappen.
Land Rover på sparebluss
Første generasjon av Land Rover Discovery dukket opp i 1989, som et forsøk på å slå tilbake mot de mange firehjulstrekkere som kom seilende inn fra Japan. For å spare penger, gikk Land Rover på slang i delekassene til datidens eier, Rover. Det merkes: brytere og instrumenter kom fra Austin-modeller som Maestro og Montego, dørhåndtakene var fra Morris Marina, baklysene var fra Austin Maestro varebil osv. Kanskje ikke helt det Land Rover-eiere synes er kjekkest å snakke om?
- Se bildene: Slik blir Aston Martins første elbil
Th!nk about Lamborghini
Også Lamborghini la ut på shoppingtur da de skulle lage Diablo. Da supersportsbilen fikk en facelift rundt 1999, ble det bestemt at popup-lyktene måtte bort. Istedet brukte Lamborghini rett og slett frontlyktene fra Nissan 300ZX. Men man trenger baklys også. Om det skulle dundre en Diablo VT forbi deg en dag, og du synes at baklysene så merkelig kjente ut, så kan det være fordi den italienske råtassen har nøyaktig samme baklys som en mer ydmyk liten tass - den norske elbilen Th!nk. Disse små, runde baklysene var hyllevare fra Hella, og de eksakt samme baklysene finner du også på enkelte utgaver av Pagani Zonda. (Vi tipper at det er noe rimeligere å bestille nye glass rett fra Hella.)
Som enhver sportsbilnerd vet, er Pagani Zonda noe av det mest eksklusive man kan kjøre rundt i. Det må være litt av en opplevelse å ta plass i setet, starte opp V12-eren, la fingertuppene stryke ømt over alt det håndsydde læret og aluminiumsdashbordet, vel vitende om at kontrollpanelet til klimaanlegget i den spinnvilt kostbare hyperbilen kommer fra ... Rover 45.
Aston Martins tysk-japanske hemmelighet
Hemmelige agenter og andre Aston Martin-eiere fnyser antakelig av tanken på å måtte kjøre rundt i noe så hverdagslig som en Mazda. Men selv ikke Aston Martin er alltid så eksklusiv som man kanskje ville tro. Virage ble levert med samme ratt som i billigbilen Ford Mustang, frontlyktene var fra Audi 200 og baklysene fra VW Scirocco Mk2. Da Aston Martin noen år senere presenterte DB7, ble denne levert med baklys fra Mazda 323F og innvendige dørhåndtak fra første generasjon MX5.
McLaren F1 i bussfeltet
Kollektivtrafikk er neppe det første du tenker på hvis du noengang får se en McLaren F1 i levende live. Vi synes at F1 burde få lov til å kjøre i hvert fall halvveis inn i kollektivfeltet - hypersportsbilen deler nemlig baklys med en nederlandsk buss ved navn Bova Futura. Skulle McLaren-sjåføren få lyst til å slenge et blikk bakover, sånn i tilfelle det blafrer i blått lys eller noe, gjøres dette gjennom sidespeil fra VW Corrado.
- Luksus på batteri: Så lenge må du vente på premium-elbilene
Lotus' lille loppemarked
Lotus er et erketypisk, og erkebritisk, eksempel på en liten bilprodusent som er avhengig av deler fra større aktører. For eksempel ble Lotus Esprit S4 utstyrt med dørspeil fra Citroën CX, dørhåndtak fra Vauxhall Cavalier/Opel Vectra, girkasse fra Renault 25 og baklykter fra en tredørs Toyota Corolla (AE86). Det var ikke akkurat første gang at Lotus hadde outsourcet baklysjakten: Esprit S1 hadde baklys fra Fiat X1/9, og da S2-versjonen ble lansert var disse byttet ut til baklys fra Rover SD1.
Teslas tyske alibi
Listen er nær endeløs, Ikke minst når det gjelder lykter. Jaguar XJ220 har fått sine baklys fra den nitriste Rover 200, mens Bristol Blendheim S4 fikk sine fra Audi A4 Avant. MGs råtass SV ble utstyrt med Fiat Punto frontlykter, og den britiske sportsbilen Invicta S1 har baklys fra VW Passat - bare at baklyset her er vridd 90 grader. Delebyttingen foregår fremdeles - på Tesla S finner du rattstamme, blinklys- og viskerhendel fra Mercedes C-klasse og E-klasse.
Men for virkelig å toppe kaken må vi til gode, gamle Persia.
- Cadillac satser på elbiler: Vil bli mer synlige i Europa
Sært fra Iran
En bilprodusent som virkelig har tatt delingsøkonomien til sitt hjerte, er iranske Pars Khodro. Deres kanskje ikke altfor originalt navngitte modell P.K. er litt av et multinasjonalt lappeteppe: Mange år etter at Frankrike hadde lagt ned produksjonen av Renault 5, fortsatte byggingen av småbilen i Iran. Fremdeles med karosseriet vi kjenner fra Renault 5 - men med understell og motor fra Kia Pride...
Kilder: evo.co.uk, autoexpress, wikipedia, telegraph.co.uk, jalopnik, carbuzz.com, roadandtrack.com
