Plan for utbygging og drift av Snøhvit-området utenfor Vest-Finnmark blir sannsynligvis levert Stortinget før sommeren. I så fall håper operatørselskapet Statoil at politikerne kan bestemme seg før jul. Miljøbevegelsene lover motstand, mens det lokale næringslivet ruster seg til innsats.
– Vi skal sørge for at våre bedrifter får levere maksimalt både til utbygging og drift, sier seniorrådgiver Ole Martin Olsen i Snøhvit Næringsforening (SNF). Interesseorganisasjon for bedrifter i Nord-Norge ble etablert i 1997 og har 180 medlemsbedrifter. Til sammen representerer de om lag 3000 ansatte. Foruten kontingent finansieres SNFs virksomhet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statoil.
Arbeid i ti år
Olsen håper lokale bedrifter får levere varer og tjenester for om lag én milliard kroner i den første fasen. – Her er kompetanse og erfaring innen mange kategorier, mener han.
Underleveranser er mest aktuelt. SNF bruker ca. én million årlig på å bistå medlemmene i kampen om leveranser. Foreningen håper også at medlemmene skal få levere varer og tjenester i driftsfasen. Dessuten tror det lokale næringslivet at LNG-fabrikk nummer to vil bli bygget ganske snart. – Vi tror det blir en vedvarende anleggsperiode i ti år, sier Olsen.
Støtten fra Statoil har vært upåklagelig, og SNF er daglig i kontakt med selskapet. – Foreløpig er vi godt fornøyd med samarbeidet, slår Olsen fast.
Stiller likt
Også næringslivet i Harstad ruster seg for petroleumsvirksomhet nordpå. Sytten bedrifter i Sør-Troms og nordre Nordland er med i Maritimt Nettverk Nord, som representerer snaut 400 ansatte. Nettverket ble stiftet i fjor for å samle innsatsen til bedriftene i forhold til blant annet maritimt vedlikehold, service, vedlikehold og modifikasjonsarbeid både offshore og i landbasert industri.
– Snøhvit et prosjekt vi har potensial for å være med på – sammen med større aktører. Vi er nødt til å samarbeide også utenfor nettverket, presiserer leder Hans Peder Olsen. Maritimt Nettverk Nord er også med i SNF. Olsen ser det som en fordel at Snøhvit-prosjektet byr på nye typer utfordringer.
– Der kan vi stille likt med andre miljøer, for mye er nytt for alle, sier han.
Lite lokalt
De norske vare- og tjenesteleveransene i første fase (fra år 2002 – 2006) er ifølge konsekvensutredningen beregnet til om lag ti milliarder kroner. Lokale leveranser utgjør 600 millioner kroner. De vil først og fremst være innen bygg og anlegg, varehandel og transport. Årlige driftsutgifter er anslått til 500 millioner kroner.
– Vi ser for oss at om lag halvparten av det vil gå til regionen. Da inkluderer vi lønn til de ca. 180 som skal jobbe på LNG-fabrikken og innkjøp av varer og tjenester, opplyser informasjonsleder Sverre Kojedal hos Statoil i Harstad. Samarbeidet med det lokale næringslivet gjennom SNF ble etablert fordi Statoil har god erfaring med slike ordninger blant annet fra Tjeldbergodden. Selv om stemningen lokalt er forventningsfullt, gjenstår ifølge Kojedal fortsatt hindringer som kan stoppe planene for Snøhvit. – I et samfunnsøkonomisk perspektiv gir prosjektet god lønnsomhet, men bedriftsøkonomisk lønnsomhet er marginal, sier Kojedal.
Sterke miljøprotester
Planene for Snøhvit-prosjektet møter massiv motstand i miljøbevegelsene. – Av hensyn til biologiske ressurser mener vi Barentshavet er et område hvor det ikke bør utvinnes verken olje eller gass, sier Bellona-medarbeider Cato Buch. Havområdene utenfor Sørøya er et av verdens rikeste områder for sjøfugl, og oljeutslipp vil kunne gi dramatiske konsekvenser for en rekke arter. Dessuten er Snøhvit-feltet et meget viktig gyte-og transportområde for fiskeegg, larver og yngel av bestander i Barentshavet. Et annet viktig miljøargument er fornuftig ressursutnyttelse.
– Selv om flere ressurser skal utvinnes, er det dummeste alternativet å sette i gang Snøhvit-prosjektet. Det er bedre å optimalisere eksisterende felt, hevder Buch. Bellona lover kamp mot utbyggingen. Natur og Ungdom går også mot planene om å utvinne olje og gass på Snøhvit-feltet, av hensyn til miljøet i Barentshavet og menneskeskapte klimaendringer. Det framgår av konsekvensutredningen.
