Lukter snøfallet før det begynner

Med snøsniffer kan anlegg som holder fortau og plasser snøfrie spare store mengder energi.

Steinar Sund
27. jan. 2016 - 07:00

Løsningene kommer fra det Tønsberg-baserte selskapet Aiwell og oppfinneren Asle Johnsen. I samarbeid med Oslo S og Innovasjon Norge har han utviklet et system som registrerer endringer i luften som skjer før et snøfall begynner.

Johnsen har bevisst valgt ikke å patentere løsningen fordi den da blir fritt tilgjengelig etter 20 år. Derfor ønsker han ikke å være veldig detaljert om hvordan systemet er bygget opp.

– Vi måler fuktinnhold, trykk og temperatur. Det er et mønster i hvordan disse parametrene endrer seg før et snøfall. Nå kan vi detektere et snøfall to og en halv time før det begynner. Når anlegget er montert. bruker det to til tre snøfall på å tune seg inn, deretter går det greit, sier Johnsen.

Han oppgir at for en plass på 500 m² og en energipris på en krone per kWh vil anlegget spare 200 kr/m² i løpet av en vintersesong fordi varmen kun står på før, under og kort tid etter et snøfall.

– Vi oppgir energibehovet til 100 kWh/m²/år. Den beste konkurrenten vår oppgir 200–220 og de øvrige oppgir mer enn 300 kWh/m²/år. I tillegg er vi de eneste som detekterer rim, og det blir viktigere ettersom klimaendringene gir mer fuktighet.

Les: Byer sløser med energi

Prinsippskisse for SmartTekEnergi. <i>Foto: SmartTekEnergi</i>
Prinsippskisse for SmartTekEnergi. Foto: SmartTekEnergi

Taksluk og taklekkasjer

I løpet av 22 år har selskapet utviklet automatiske komponenter for tak, fortau og kunstgressbaner som alle har det til felles at de fjerner is og snø med minimalt forbruk av energi.

Det begynte med at gründeren, Asle Johnsen, som også er daglig leder i Aiwell og driver selskapet sammen med nevøen Tore Johnsen, la merke til at det ofte oppstår lekkasjer på skoletak under snøsmelting. Et taksluk kommer fra telefri grunn og går gjennom oppvarmete deler av bygningen. Derfor vil det alltid avgi varme. Det er en fordel fordi det hindrer sluket i å fryse igjen. Ulempen er at varmen smelter snøen over sluket. Dette fryser til igjen som en ring som bygger seg opp som en demning rundt sluket. Resultatet kan bli at smeltevannet på den andre siden av demningen stiger. Med økt vannivå og økt vanntrykk kan vannet lett finne en vei ut gjennom en skjøt, og lekkasjen er et faktum.

Snø- og isfrie taksluk er selskapets viktigste produkt. Foto: Aiwell . <i>Foto: Aiwell</i>
Snø- og isfrie taksluk er selskapets viktigste produkt. Foto: Aiwell . Foto: Aiwell

Problemet løste han ved å utvikle Aiwell-stjernen, som var deres første produkt og som også er inspirator for selskapets logo. Varmen slås på når en sensor måler vanndybde over et gitt nivå. Det blir da mulig å fjerne is veldig effektivt uten stort strømforbruk.

Les også: Utvikler intelligente kraftmaster

Fra stjerne til varmematte

Fortsatt er taklekkasjer som følge av snøsmelting et aktuelt problem. Mange av produktene deres er beregnet på tak og gir byggherrene effektiv hjelp i å sørge for at taket er i god stand. Nye byggekrav har ikke gjort problemene mindre.

– Problemene har faktisk blitt verre etter at isolasjonen i taket har økt, påpeker Johnsen.

Tønsberg-gründeren advarer sterkt mot is på taket. Isen er ifølge ham en veldig slitasjefaktor på taket, og det kreves mye mer av takbelegget for å holde på et vanntrykk.

– Is veier mye mer enn snø. Folk tenker ikke over all isen som ligger under snøen på taket, sier han.

Det er det samme prinsippet som ligger bak flere av Aiwells øvrige produkter som har blitt videreutviklet og spesialisert, slik at de i dag har et stort produktspekter som alle bidrar til å holde tak og store flater fri for snø uten store kostnader i strøm. De har blant annet videreutviklet systemet for fjerning av is rundt taksluk med en varmematte som legges rundt taksluket. Den lager huller i issvullen slik at taket alltid er drenert tørt. Selskapet har blant annet også utviklet et system som hindrer isdannelser i takrenner på saltak og livsfarlige ispigger som henger ned fra takrenner. Dette er spesielt aktuelt i gamle bygårder.

Gründer Alse Johnsen, her med et taksluk utstyrt med varmematte som hindrer isdannelse. <i>Foto: Steinar Sund</i>
Gründer Alse Johnsen, her med et taksluk utstyrt med varmematte som hindrer isdannelse. Foto: Steinar Sund

Gjennom et samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold har de også utviklet spesielle sensorer som legges under takbelegget og varsler når sluket av forskjellige grunner har gått tett.

– Når vannet kommer over et visst nivå, må du opp og rense sluket, forklarer han. Dette er en lønnsom sikkerhet. På denne måten får et flatt tak samme sikkerheten som et saltak.

Klimaendringer øker behovet

Klimaendringene gjør at produktene deres har blitt mer etterspurt.

– Vi leverer bare mer og mer ved mer og mer skiftende værforhold. Når det blir mer ekstremvær, stilles det flere krav, og våre systemer varsler også tette taksluk, sier Johnsen.

De har utviklet løsningene sine i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og de mange av produktene deres er i dag i bruk på mange offentlige bygg

I tillegg til å holde snø og is borte fra store områder på Oslo S brukes snøsnifferen på diverse gater i Oslo, og gågata i Gjøvik er forsynt med deres automatiske isfjerningssystemer. De har også sørget for løsninger med komplette snøsmeltingsanlegg til flere av tunnelene langs E18 i Vestfold. Det siste prosjektet deres dreier seg om fjerning av undervann på store idrettsanlegg og kunstgressbaner. Her har de utviklet nye sensorer i samarbeid med HBV og Norges idrettshøgskole. En kunstgressbane har et stort areal som normalt vil kreve veldig mye energi.

Aiwell har hovedkontor i Tønsberg med underkontorer i Finland, Latvia og USA og produksjon i Åsgårdstrand. Firmaet teller seks–syv ansatte. – Men produktene er laget og utviklet i Norge, presiserer Johnsen. Han forteller at selskapet er markedsledende på snøsmeltingsprodukter i Norge og har to ganger mottatt Reodor-statuetten fra Statens næring- og distriktsutviklingsfond, både i 1994 og i 1996.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.